En annen side av dette er trangen til å viske kjønn bort fra språket vårt, eller systematisk diskriminere folk basert på bakgrunn av hvilket kjønn de har. Som forslag om å erstatte «mor» med «fødeforelder», at vi etter 900 år skal fjerne ordet «lensmann», eller at byrådet i Bergen ikke lenger skal kalle opp gater etter menn. Dette er misforstått likestilling. Det finnes grenser for politikk. Politikere skal løse folks hverdagsproblemer, ikke problemer som ikke finnes. Fremskrittspartiet er bekymret for en utvikling der ytringsfriheten er under press, krenkelseshysteriet får fotfeste, historien blir forsøkt skrevet om og man sorterer folk etter gruppetilhørighet fremfor å se enkeltmennesket.

Fremskrittspartiets mener:

• At mennesker skal vurderes ut ifra individuelle kriterier
• At ytringer ikke kan sidestilles med fysisk vold
• At partiet skal være en motvekt til identitetspolitikk og krenkelseshysteri, og jobbe for at

  dette ikke får ytterligere fotfeste i Norge

• At diskriminerende lover og ordninger må fjernes
• Historien skal ikke skrives om for å blidgjøre marginale særinteresser og radikale krefter