Antall og andel asylsøkere som ankommer Norge fra andre land enn Ukraina øker mye. I løpet av 2022 kom om lag 0,6 prosent av alle asylsøkere i Europa til Norge. Det er en oppgang fra 0,3 prosent i 2021. Totalt dreier det seg om over 4300 personer.

– Det er uheldig at andelen som søker asyl til Norge, utenom ukrainere, dobler seg. Det kan tyde på at Norge igjen fremstår som et mer attraktivt land å søke om asyl i enn under forrige regjering, sier Erlend Wiborg, innvandringspolisk talsmann i FrP.

FrP var hovedarkitekten bak asylforliket som ble vedtatt for syv år siden. Forliket var ment til å sikre bærekraften i norsk asylpolitikk og en av hovedintensjonene var at Norge ikke skulle fremstå som et mer attraktivt land å søke asyl i, enn andre europeiske land vi kan sammenligne oss med.

– Politikken som Støre-regjeringen fører, strider mot prinsippene i asylforliket. De øker nå ytelsene asylsøkere får i mottak med hele 50 prosent. Tidligere i år hentet Anniken Huitfeldt 20 illegale migranter inn til landet som aldri skulle ha vært her. De politiske signalene som sendes sier at Norge er i gang å myke opp sin asylpolitikk, sier Wiborg, og fortsetter;
– Vi må heller stramme inn, enn å gjøre det mer attraktivt å komme hit. Når man øker ytelser og tar inn mennesker uten beskyttelsesbehov, sender man et signal om at reglene mykes opp og at Norge er et mer attraktivt land å søke asyl i, sier Wiborg.

Norge har så langt i år tatt imot 40 750 asylsøkere, inkludert de fra Ukraina. Aldri tidligere har Norge tatt imot et så høyt antall personer i løpet av et år.

– Vi har en helt unik situasjon hvor vi tar et krafttak og hjelper massivt ukrainere på flukt siden Europa er vårt nærområde. Men vi har ikke ubegrenset med ressurser eller kapasitet til å ta imot og integrere de som kommer på en forsvarlig måte. Derfor er det meget bekymringsverdig at andel asylsøkere utenfor Europa har doblet seg på ett år, sier Wiborg.