Oppdrettsanlegg for laks. Illustrasjonsfoto.

Fiskeri og havbruk

Norge har et veldig godt utgangspunkt for videre utvikling av de havbaserte næringene. Vi har kunnskapsrike arbeidstakere, en høyt utdannet befolkning, sterke selskaper, næringsklynger med virksomheter som utfyller og forsterker hverandre, et godt forsknings-, utviklings- og utdanningssystem med fremragende akademiske miljøer, velfungerende og gode forvaltningsregimer, og vi har store og ressursrike havområder med god miljøtilstand.

Norge har en stolt fiskerihistorie og er en viktig fiskerinasjon. Dette landet forvalter et havområde som er over seks ganger større en fastlands-Norge. Vi har også hatt betydelig fortrinn og forutsetninger for å lykkes innen næringen. 

Fiskeri- og havbruksnæringene har vært svært viktig for norsk matproduksjon i mange tiår og norsk sjømatnæring leverer i dag sjømat til forbrukere i mer enn 130 land. Generasjoner av nordmenn har hatt havet som arbeidsplass, og i 2016 var det omtrent 9400 personer som hadde fiske som sitt hovedyrke.

I denne regjeringsperioden har det blitt slått flere eksportrekorder og næringen har videre et stort potensiale. Sektoren har imidlertid vært nokså regulert gjennom eksempelvis pliktsystemet og andre restriksjoner. Fiskeri og havbruk vil være svært viktige næringer i fremtiden, og derfor er det avgjørende at sektorene får de beste rammebetingelsene med mindre regulering og statlig styring til å vokse ytterligere. Når regjeringen nå har normaliserft forholdet mellom Norge og Kina, og fiskeriministeren har signert en protokoll som åpner for eksport av fisk til Kina, ligger det godt til rette for videre vekst i næringen.


Partiprogram 2017 - 2021

Havet 

Fremskrittspartiet vil:

  • bidra til gode rammebetingelser gjennom å videreføre og videreutvikle en effektiv, forutsigbar og kunnskapsbasert regulering av havnæringene
  • legge til rette for kunnskaps- og teknologiutvikling i havnæringene gjennom forskning, innovasjon, utdanning og kompetanse

Vi må skape flere, trygge og lønnsomme arbeidsplasser i privat sektor. Vi er inne i en krevende periode etter det største oljeprisfallet på 30 år. Klimautfordringene betyr store muligheter for næringslivet til å bidra til at eksisterende industri beveger seg i retning av nye og enda mer bærekraftige løsninger. Videre ser vi at kunnskap, teknologi og globale markeder endres i et raskt tempo. Dette åpner muligheter og skjerper konkurransen for norske bedrifter.

Fremtidens havnæringer vil i hovedsak utvikle seg basert på allerede eksisterende næringer, og i samspillet og skjæringspunktet mellom disse. Tett samarbeid og overføring av kunnskap og kompetanse har vært viktig for utviklingen av de norske havnæringene. Samarbeid på tvers kan gi betydelige muligheter for videre vekst i petroleumsnæringen, maritim næring og sjømatnæringen. Og ikke minst kan det gi grobunn for utvikling av ny, havbasert industri.

Norge har et veldig godt utgangspunkt for videre utvikling av de havbaserte næringene. Vi har kunnskapsrike arbeidstakere, en høyt utdannet befolkning, sterke selskaper, næringsklynger med virksomheter som utfyller og forsterker hverandre, et godt forsknings-, utviklings- og utdanningssystem med fremragende akademiske miljøer, velfungerende og gode forvaltningsregimer, og vi har store og ressursrike havområder med god miljøtilstand.

Fiskeri 

Fremskrittspartiet vil:

  • avvikle pliktsystemet
  • gjennomgå Råfiskloven/Fiskesalslagslova og Deltakerloven
  • ha økt forskning innen næringen
  • utvikle et system med omsettelige kvoter, hvor hele landet ses under ett
  • at årlige totalkvoter bestemmes av et beregningsutvalg
  • sikre en optimal og bærekraftig utnyttelse av fiskebestander
  • gi lik struktureringsmulighet for fartøy over og under 11 meter
  • sikre effektiv kontroll mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske
  • utrydde kongekrabbe utenfor kommersiell sone
  • arbeide for et internasjonalt regelverk mot dumping av fisk
  • vurdere ulike rekrutteringstiltak for fiskere

Fiskeri og andre ressurser som det er mulig å høste av i havet, er nasjonale ressurser og skal forvaltes deretter.

Dette skal gjøres ut fra et kunnskapsbasert reguleringsregime som sikrer et optimalt uttak av biomasse knyttet til de enkelte bestander. 

Norsk fiskerinæring er en subsidiefri næring som hevder seg meget godt i den globale konkurransen. Gjeldende regelverk, som er blitt styrket og modernisert de siste årene, sikrer en variert fiskeflåte og en industristruktur hvor det er plass til både små og store bedrifter.

Et velfungerende marked der det skapes arbeidsplasser og verdier i norske kystsamfunn over hele landet, er også en viktig forutsetning for videre utvikling av fiskerinæringen.

Deltakerloven og Råfiskloven må gjennomgås og moderniseres. Salgslagenes monopol på førstehåndsomsetning av fisk og bostedskravet ved generasjonsskifte i fiskebåtrederier er blant de ting som vil måtte endres.

Det må fastsettes totalkvoter for de ulike fiskeriene slik at ressursene forvaltes med tanke på langsiktig og bærekraftig avkastning og optimal utnyttelse av fiskebestandene. Dette kan blant annet gjøres gjennom omsettelige kvoter og tilrettelegging for et tett samspill mellom bedrifter, bransjer, forskningsmiljøer og andre aktører. Tillatelser til å utnytte deler av ressursene i havet skal tildeles av staten. Disse tillatelsene skal kunne omsettes mellom aktørene i næringen. Det er også viktig å sikre ordninger som ivaretar rekruttering innenfor fiskerinæringen. 

Fremskrittspartiet vil stimulere til ytterligere brukerstyrt forskning på utnyttelse av fiskeressursene, herunder potensial for mottak og foredling av levende fisk. Dette kan sikre en bedre og mer forutsigbar råvaretilgang. Vi vil også vurdere om kvoteåret bør periodiseres for å sikre en bedre råvaretilgang for den landbaserte industrien. 

FrP ønsker ikke leveringsplikt for fiskerinæringen, men vil respektere tidligere inngåtte avtaler. Man kan imidlertid vurdere om disse avtalene skal knyttes til regioner fremfor spesifikke kommuner eller havner.

Det er viktig at det satses på forskning og utvikling innen fiskeindustrien for å bli mer konkurransedyktig overfor lavkostland. Norge vil ikke kunne konkurrere når det gjelder lønnskostnader og må derfor være i forkant når det gjelder teknologiske løsninger.

Det må igangsettes økt forskning innenfor sjømatsnæringen for å utnytte potensialet som finnes i biprodukter, herunder for eksempel helsekost/medisin.

En bærekraftig beskatning av ressursene forutsetter internasjonalt samarbeid og avtaler. Norge må derfor bidra til å sikre avtaler og effektiv kontroll mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske. Omsetning av ulovlig fangst må etterforskes som grov økonomisk kriminalitet. Det må reageres strengt på overtredelser og andre former for juks med kvotene. 

Kystvakten og fiskerikontrollen må tilføres tilstrekkelige midler til å øke innsatsen mot ulovlig fiske.

Det er nødvendig med visse reguleringer av fiskeriene og det er behov for en revidering av dagens reguleringsmodeller, med sikte på bedre fastsettelse av totalkvoter, utnyttelse og mest mulig forutsigbarhet. Dette vil gi stabilitet og danne grunnlaget for bedre planlegging innen næringen og oppmuntre til langsiktige investeringer for industrien, fiskerne og fiskebåteierne. 

Vi ser nytten av å ha en variert fiskeflåte og anser mangfold, nærhet, fleksibilitet, finansielle ressurser og stabile rammebetingelser som positivt for konkurransen og vil legge til rette for dette. Det er viktig å sette i gang tiltak for å redusere byråkratiet og forenkle regelverket.

Havbruk 

Fremskrittspartiet vil:

  • bedre vilkårene for havbruk
  • liberalisere konsesjonsvilkårene for å skape vekst i oppdrettsnæringen
  • avvikle det offentlige eierskapet i oppdrettsnæringen
  • ha en gjennomgang av særavgiftene som næringen betaler
  • at eksportavgiften og FoU-avgiften må styres av næringen
  • stille strenge, men objektive veterinærfaglige og miljømessige krav til næringen
  • legge til rette for produksjonsøkning
  • stimulere kommuner til å stille egnede arealer til rådighet for akvakulturnæringen

Norges lange og til dels beskyttede kystlinje med ren sjø og et desentralisert bosetningsmønster, samt arbeidskraft med høy kompetanse innen akvakultur, ligger til rette for å styrke nasjonens posisjon som ledende innen oppdrett av sjømat. Nærheten til markedet for fersk sjømat, samt kunnskap fra landbasert foredling av fisk, gjør at det ligger til rette for en større grad av videreforedling innen landets grenser.

Fremskrittspartiet mener at oppdrettsnæringen har store muligheter for økt ekspansjon og verdiskaping gjennom oppdrett av nye arter og større grad av videreforedling. Det er i dag for strenge vilkår for tildeling av konsesjon for havbruk/oppdrett, noe som virker negativt for næringen. Konsesjonsvilkårene må liberaliseres og forvaltes etter bærekraftprinsippet.

Sjøpattedyr

Fremskrittspartiet ser viktigheten av sjøpattedyrenes rolle i havets økosystem, men som andre ressurser, må disse bestandene beskattes ut ifra en helhetlig og bærekraftig forvaltning. Det må arbeides internasjonalt for å få på plass løsninger som sikrer muligheten for eksport av sjøpattedyr. 

Dette har vi gjort i regjering:

  • Har satt av over 12 millioner i 2017 til sjømattiltak blant barn og unge, som på sikt vil bidra til å øke sjømatkonsumet hos den norske befolkningen.

  • Opprettet et havbruksfond slik at 80% av vederlaget for tildeling av nye konsesjoner tilfaller berørte kommuner og fylkeskommuner.

  • Det er bevilget 972 millioner kroner i 2017 til nytt isgående forskningsfartøy.

  • Har signert lakseprotokoll med Kina som åpner for at norske virksomheter kan eksportere laks til Kina.

  • Åpnet for vederlagsfri etablering av landbasert oppdrett av laks og ørret.

  • Regjeringen gjeninnførte tilskudd for fangst på sel i 2016 som også er videreført i 2017.

  • Fastsatt retningslinjer for behandling av søknader om utviklingskonsesjoner. Flere søknader er nå innvilget.

  • Vedtatt nytt vekstregime innenfor havbruk med virkning fra oktober 2017.

  • Regjeringen har inngått en avtale med EU om markedsadgang for fisk i tilknytning til forhandlingene om nye EØS-bidrag. Avtalene viderefører en rekke viktige tollfrie importkvoter til EU, men åpner ikke minst for nye tollfrie importkvoter for filetprodukter av sild og makrell.

  • Doblet kvoten på kongekrabbe til reiselivsbedrifter fra 4000 til 8000 kg i 2016, igjen doblet for 2017 opp til 16000 kg, som kan bidra til økt omsetning og økt sysselsetting.