Skipstunnel. Illustrasjon.

Foto: Snøhetta / Kystverket

Skipsfart

Norsk skipsfart må sikres internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår. Dette vil gi norske rederier mulighet til å seile under norsk flagg og gi norske sjøfolk de samme rammevilkår som sjøfolk i våre naboland. Vi vil prioritere maritim utdanning og rekruttering av norsk ungdom til næringen.

Norge er en stormakt på havet som en av verdens største skipsfartsnasjoner. Vi står for mer enn en tjuedel av transportarbeidet på havet. Innen offshore har vi verdens mest moderne og verdens nest største offshoreflåte etter USA. Vår sterke internasjonale posisjon forsterkes ved at Norge har et komplett maritimt miljø med en samlet verdiskaping på nærmere 100 milliarder kroner og om lag 100.000 ansatte. 

Fortsatt vekst for denne tradisjonelt sterke norske næringen forutsetter at den sikres stabile og langsiktige rammebetingelser. Dersom vi ønsker investeringer må vi kunne tilby rammebetingelser som er like gode eller bedre enn de landene vi skal konkurrere med, og for å legge grunnlag for innovasjon i maritim næring må skattesystemet innrettes slik at bedriftene gis mulighet til å drive dette frem. 

Forutsigbare og gode rammebetingelser for norske sjøfolk er viktig for den maritime næringen og har alltid vært viktig for Fremskrittspartiet. Like konkurransebetingelser med våre viktigste konkurrentland er avgjørende for sjøfolk. Derfor er vi glad for at vi har lovfestet nettolønnsordningen for å styrke den norske sjømannen. 


Partiprogram 2017 - 2021

Fremskrittspartiet vil:

  • sikre sjøfolk samme rammevilkår som våre naboland gjennom en stabil og likeverdig nettolønnsordning
  • prioritere maritim utdanning og rekruttering av norsk ungdom til handelsflåten
  • sikre internasjonalt konkurransedyktige vilkår for skipsverft og underleverandører
  • sikre konkurransedyktige rammebetingelser for norske skipsregistre
  • utvide vrakpantordningen for skip slik at den gjelder både nærskipsfarten og offshorefartøy
  • fjerne flytevestpåbudet

Fremskrittspartiet ønsker å styrke nærskipsfarten fordi det er fornuftig å frakte gods på denne måten. Vi vil stimulere til fornying av flåten ved å forbedre vrakpantordning til også å gjelde offshorenæringen. Man bør også vurdere tiltak som reduserer de direkte kostnadene ved havneanløp.

Norges internasjonale posisjon forsterkes ytterligere ved at vi har et komplett maritimt miljø med internasjonalt ledende aktører innen de fleste områder. Rederier, finansinstitusjoner, utstyrs¬leverandører inkludert leverandører av IKT, skipsbygging og klasseselskaper.

Den maritime næringen er en betydelig bidragsyter til at norsk sokkel er langt fremme ved utvikling av ny teknologi. For at den norske maritime klyngen skal beholde sitt forsprang, og at norske arbeidsplasser skal sikres, er vi avhengige av et stabilt, høyt aktivitetsnivå på sokkelen. Dette sikrer viktige arenaer for innovasjon og teknologiutvikling offshore.

For å sikre konkurranseevnen vil vi snarest mulig ha på plass et regelverk knyttet til bruk, transport og bunkring av flytende naturgass (LNG) slik at næringens behov for konvertering fra tyngre brensel som diesel og fyringsolje ikke forsinkes.

Norsk skipsfart må sikres internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår. Dette vil gi norske rederier mulighet til å seile under norsk flagg og gi norske sjøfolk de samme rammevilkår som sjøfolk i våre naboland. Vi vil prioritere maritim utdanning og rekruttering av norsk ungdom til næringen.

Fortsatt stabilitet i rederibeskatningen og konkurransedyktige vilkår er avgjørende for at Norge skal være et trygt og attraktivt investeringsland, samt for å opprettholde utenriksflåten også i fremtiden. Utenriksflåten bidrar i stor grad til å holde norsk maritim kompetanse i hevd. Deres arbeidsplasser er viktige, særlig i distriktskommuner. Kompetansen om bord er en av næringens aller viktigste ressurser.

Norske sjøfolk trenger en fullverdig lovfestet nettolønnsordning som er på linje med den vi for eksempel finner i Danmark. Ordningen bør også gjelde for norske sjøfolk på NIS-registrerte skip.

Det må vurderes nye tiltak for å hindre utslipp fra skip i norske farvann.

Dette har vi gjort i regjering:

  • Elavgiften for skip i næringsvirksomhet er redusert til 0,48 øre per kilowattime (ordinær sats 16,32 øre per kWh). Avgiftsreduksjonen stimulerer til å erstatte mineralolje med elektrisk kraft for skip som ligger ved kai (landstrøm) og til fremdrift med batterier.

  • Regjeringen har styrket Eksportkreditt Norge og GIEK gjennom justeringer i eksportfinansieringstilbudet, herunder gjøre det enklere for norske verft å oppnå byggelån.

  • Et hovedmål i strategien er å stimulere til grønn vekst for norsk maritim næring og for økt bruk av energieffektive løsninger og mer miljøvennlig drivstoff for skip.

  • La våren 2015 frem en ny maritim strategi. Så langt anslås det at 38 skip har flagget hjem etter at strategien ble lagt frem.

  • Regjeringen satser på maritim kompetanse og har styrket den maritime utdanningen. MARKOM er styrket fra 20 millioner til 38,5 millioner. Det er satt av 15 millioner til utstyr i maritime utdanninger i 2016. Det er satt av 5 millioner til læremidler for maritime fagskoler fra 2016.

  • For å bedre rammevilkårene for nærskipsfarten ble sektoravgiftene til Kystverket redusert med 86 mill. kroner i 2016. Fartøy opp til 8000 bruttotonn, hoveddelen av fartøy innenfor nærskipsfartssegmentet, er fritatt fra å betale losberedskapsavgift.

  • Det åpnes delvis for at NIS-skip kan operere mellom norske havner/norsk sokkel.

  • Viktige forbedringer i de to norske skipsregistrene NOR og NIS. Dette gjør det mer attraktivt å seile under norsk flagg.

  • Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er styrket og for 2017 er det bevilget 2,1 milliarder kroner til ordningen. Tilskuddsordningen er nå lovfestet og utvidet til å gjelde spesialiserte segmenter i deep-sea virksomhet