Jordhytter. Illustrasjonsfoto.

Bistand

Norge bør avstå fra å etablere nye bistandsavtaler der disse midlene forvaltes av stater som Norge ikke anser som demokratiske eller ikke har kontroll over hvordan midlene brukes til formålet. Norge bør også fryse midler som allerede er gitt hvis det begås brudd på menneskerettigheter eller landet nekter å ta imot sine egne borgere som ikke har fått opphold i Norge.

Partiprogram 2017 - 2021

Fremskrittspartiet vil:

  • begrense statlig bistand og antallet land som er bistandsmottakere
  • innføre frihandel ved å bygge ned importrestriksjoner som særlig rammer u-land
  • oppmuntre til frivillig bistand gjennom humanitære organisasjoner
  • gi hjelp til land som uforskyldt er kommet i nød ved naturkatastrofer og tilsvarende
  • unngå at norsk bistand bidrar til korrupsjon og terrorisme
  • kanalisere u-hjelp til landene som arbeider aktivt for å åpne for frihandel og som er villige til å balansere sine offentlige budsjetter
  • at Norge viser sin støtte til demokratiske stater som er utsatt for internasjonal terrorisme eller trusler fra andre land
  • at land som mottar betydelig norsk bistand, må akseptere asylsentre på sitt territorium som forutsetning for fortsatt norsk bistand

Vellykket bistand kan kun måles i bistandslandenes evne til over tid å gjøre seg uavhengig av bistand. Norsk bistandspolitikk skal derfor baseres på prinsippet om hjelp til selvhjelp. Det forutsetter at Norge må stille krav om strukturelle reformer i mottakerlandene med mål og forventinger om at landene på sikt blir uavhengig av bistand. Slike strukturelle reformer inkluderer etablering og sikring av privat eiendomsrett, introduksjon av et system for skatteinnhenting, politisk pluralisme, sekulære rettsregler og frie og uavhengige medier. Land som velger ikke å implementere slike reformer, vil miste norsk bistand.

Norge bør avstå fra å etablere nye bistandsavtaler der disse midlene forvaltes av stater som Norge ikke anser som demokratiske eller ikke har kontroll over hvordan midlene brukes til formålet. Norge bør også fryse midler som allerede er gitt hvis det begås brudd på menneskerettigheter eller landet nekter å ta imot sine egne borgere som ikke har fått opphold i Norge.

Utviklingslandene må gis mulighet til økonomisk utvikling. De må derfor få adgang til å eksportere sine varer til Norge uhindret av restriksjoner, kvoter, toll og avgifter. Vi kan ikke godta en utviklingspolitikk som går ut på å bygge ut et produksjonsapparat i fattige land, for deretter å begrense vareflyten fra de samme landene. Staten bør legge til rette for at norsk næringsliv kan etablere seg i fattige land. Det er gjennom utvidet handel med de fattige landene vi kan gi våre beste bidrag.

Norge skal yte humanitær nødhjelp til land og områder som er utsatt for akutte kriser som for eksempel naturkatastrofer, krig, terror og sultkatastrofer.

Bistand bør kanaliseres til de landene som arbeider aktivt for å åpne for frihandel, oppheve prisreguleringer og er villige til å balansere sine offentlige budsjetter. Bistanden bør også konsentreres tematisk og geografisk slik at vi kan forvalte den godt. Det er blant annet viktig å stimulere til en effektiv jordbruksproduksjon, slik at sult kan forhindres og tørkekatastrofer kan forebygges.

De frivillige organisasjonene gjør mye bra. Vi ønsker å legge til rette for å øke skattefradraget for gaver til frivillige, samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Samtidig er det slik at administrasjonskostnadene utgjør en uforholdsmessig stor del av de samlede utgiftene. Det vil være naturlig å stille krav til de frivillige organisasjonenes egenandel.

Hovedtyngden av norsk bistand bør konsentreres om utdanning, næringsutvikling, infrastruktur, formalisering av eiendomsretten og etablering av eiendomsregistre. Det må etableres en robust nasjonalbank og en stabil, konvertibel valuta i de enkelte landene. Kampen mot korrupsjon og for rettsstat og menneskerettigheter må være sentral. Med en stabil økonomi blir det lettere å utvikle helsevesen og undervisning på alle nivåer.

Vi bør vurdere virkemidler som stimulerer norsk næringsliv til å satse i utviklingsland. Dette vil komme både norske interesser og utviklingslandenes interesser til gode.

Utviklingsland nedbetaler mer på gjeld enn hva som gis i bistand. Derfor vil ettergivelse av gjeld være til stor hjelp for å få til ønsket utvikling. Det må imidlertid kunne stilles krav til land som får ettergitt gjeld. Det enkelte lands arbeid for demokrati og markedsøkonomi, samt arbeid mot korrupsjon, vil være viktige kriterier.

Det bør også vurderes å fryse gjeld for en tidsavgrenset periode for enkeltland som rammes av store naturkatastrofer som flom tørke osv. slik at landet kan bruke ressurser til å berge liv og helse for sine innbyggere.

Dette har vi gjort i regjering:

  • For å få mest mulig effekt av bistanden, og bidra til god forvaltning, har regjeringen konsentrert bistanden geografisk og tematisk, og redusert antall avtaler.

  • Prioriterer faglig bistand til samarbeidsland for å styrke deres kapasitet til å forvalte egne ressurser, f.eks gjennom videreføring innen olje for utvikling og skatt for utvikling.

  • Har initiert nye programmer for hhv fisk og likestilling, og vil styrke denne innsatsen gjennom etableringen av en egen kunnskapsbank.

  • Antall mottaksland for norsk bistand er redusert med nesten en fjerdedel - fra 113 i 2013 til 89 ved utgangen av 2016.

  • Har fra 2013 til nå redusert antall bistandsavtaler med ca. 40 % fra 7200 til 4000 avtaler. Ved utgangen av 2017 vil antallet bistandsavtaler være halvert siden 2013.

  • Norge støtter handelsfasilitering, og gjennom dette bidrar til økt markedsadgang for utviklingsland.

  • For å gi sterkere insentiver til mer handel, ble tollregelverket for eksport fra fattige land til Norge (GSP-ordningen) forenklet.

  • Har i betydelig grad resultatorientert utviklingspolitikken, som på overordnet nivå har blitt innrettet etter FNs bærekraftsmål.

  • For å bidra til økt bistandsuavhengighet i mottagerlandene signaliserer Regjeringen i utviklingsmeldingen at Norge vil støtte opp om partnerlandenes egne planer om å på sikt å klare seg uten ekstern hjelp.

  • Har lagt vekt på at rettesnoren for bistanden er hjelp til selvhjelp og varig vekst. Midlene skal utløse bidrag fra andre – også private aktører.

  • Norge deltar aktivt i de etablerte internasjonale gjeldslettemekanismene som letter utviklingslandenes gjeldsbyrder.

  • Som svar på sultkatastrofen i fire land i 2017 økte regjeringen støtten til livreddende nødhjelp og matsikkerhetstiltak til totalt 673 millioner kroner.

  • Nød- og katastrofehjelp har økt med over 50 % i vår regjeringsperiode til 4,7 mrd for 2017

  • Norge tok initiativ til- og var medarrangør for giverkonferansen for Syria og nabolandene i London i februar 2016. Det ble samlet inn omlag 12 milliarder USD. Norge har forpliktet seg til bidrag på 10 mrd NOK i flerårige bidrag.

  • Norge har krevd tilbakebetaling av penger til et aktivitetssenter i de palestinske områdene som hyllet terror