Vi har mange viktige oppgaver som skal løses innenfor Norges grenser. Det økonomiske handlingsrommet krymper. Samtidig har stortingsflertallet bestemt at hele én prosent av BNI, eller mer enn 40 milliarder kroner, skal gå til bistand hvert eneste år. Dette gjør Norge til ett av verdens mest generøse land.

FNs anbefalte bistandsnivå er 0,7 prosent av BNI. Flere land som vi normalt sammenligner oss med, som for eksempel Danmark og Tyskland ligger på om lag 0,7 prosent. FrP mener at Norges bistandsnivå i første omgang må justeres ned til 0,7 prosent, som innebærer at de fleste postene får betydelig kutt.

I dag spres milliardene tynt utover til en lang rekke formål og mottakere, som fører til lite kontroll og fremvekst av en stor bistandsindustri. Bistandsmidlene må kanaliseres til tiltak og prosjekter med klare mål, som bidrar til at land og folk kommer seg ut av fattigdom.

Hovedmålet for all bistand må være at land blir i stand til å klare seg uten hjelp utenfra. Tiltak som målbart bidrar til økonomisk vekst, utvikling av privat sektor, økt utnyttelse av nasjonale ressurser og økt handel skal prioriteres. Dette kan også gi gode muligheter for norsk næringslivet i disse markedene.

Flukt og massemigrasjon er blant de største utfordringene globalt. Det legger et stort press på mottakerland og lokalsamfunn. Hvis flest mulig skal hjelpes, er det både tryggere og mer kostnadseffektivt å hjelpe i nærområdene. Da slipper flyktninger å utsettes for unødvendige farer på lange reiser, som menneskesmuglere profitterer på.

Behovet for finansiering er stort, og mottakerlandene i nærområdene sitter ofte igjen med både ansvaret og regningen. Derfor mener FrP at hjelp til flyktninger, der de er, skal være høyt prioritert over bistandsbudsjettet.

Mottakere av norske skattepenger må vite at bistanden er midlertidig. Derfor er det viktig at bistandsprosjekter kommer med en sluttdato. Mottakerne må også forplikte seg til å jobbe for økonomisk vekst og utvikling, med formål om bistandsuavhengighet.

Dette inkluderer også å få kontroll på en eksplosiv befolkningsvekst, som er en av de fremste utfordringene for økonomisk utvikling i fattige land. Videre skal land som har økonomisk mulighet til å finansiere egne prosjekter, slik som Kina, ikke få norske skattepenger. Land og aktører slik som den palestinske selvstyremyndigheten, som prioriterer å gi betydelige summer til dømte terrorister over sitt budsjett og som indoktrinerer barn i hat og vold, skal ikke få støtte fra norske skattebetalere.

• Stortinget ber regjeringen om å utarbeide landbaserte strategier for hvordan norsk bistand på sikt kan fases ut i mottakerlandene.

• Stortinget ber regjeringen om å kutte støtten til de palestinske selvstyremyndighetene inntil ordningen med «terrorlønn» er avviklet og inntil undervisningsmateriellet i skolene er utbedret.

• Stortinget ber regjeringen om å stille krav om at land som mottar norsk bistand er konstruktive partnere i å håndtere utfordringer knyttet til flukt og migrasjon, og herunder være villige til å etablere asylsentre på sine territorium og bosette flyktninger.