Pensjon

Eldre mennesker har jobbet hardt gjennom et langt liv og bidratt til å bygge landet. Mange sitter igjen med en beskjeden pensjon. Da skulle det bare mangle at de også får beholde litt mer av inntekten på sine eldre dager.

Pensjonssystemet bør være så enkelt å forstå at folk flest kan finne ut hva de kan forvente i fremtidige pensjonsytelser. Dette kan være avgjørende for folks økonomiske disposisjoner. Det er liten tvil om at pensjonsreformen har sørget for et mer komplisert og uoversiktlig pensjonssystem.

Det er uheldig at vi fortsatt har delvis forskjellige pensjonssystemer i privat og offentlig sektor. Det er behov for å endre de offentlige tjenestepensjonene slik at det blir samsvar mellom pensjonssystemet i privat og offentlig sektor.

Pensjon skal sikre muligheten til en verdig pensjonisttilværelse og økonomisk trygghet i alderdommen. Folketrygden skal omfatte pensjonsytelser til alle folketrygdens medlemmer ved oppnådd pensjonsalder og sikre mulighet til en verdig alderdom.

Pensjonsrettigheter er individuelle rettigheter opptjent gjennom innbetaling av premie til folketrygden. Premien skal deles mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Den enkelte kan selv velge tidspunktet for å ta ut opparbeidet pensjon etter fylte 62 år. Pensjonsytelsen skal stå i forhold til innbetalt premie og opparbeidede rettigheter.

Pensjonisten kan velge å ta ut den delen av sin oppsparte pensjonsformue som overstiger garantipensjonsnivået, som en engangsutbetaling - beregnet med utgangspunkt i en på forhånd fastsatt levealder for hvert årskull. Løpende pensjoner ytes livet ut.

Opparbeidet pensjon skal ikke avkortes på bakgrunn av tilleggsinntekt, sivil status eller boforhold. Fremskrittspartiet vil fortsette arbeidet med å fjerne den gjenværende avkortningen. Pensjonen skal heller ikke underreguleres slik at pensjonistenes kjøpekraft reduseres. FrP var ikke med på pensjonsforliket som medførte en årlig underregulering av pensjonen med 0,75 %.

Personer som ønsker pensjonsytelser utover det nivået folketrygdens alderspensjon innebærer, må selv sørge for dette gjennom private avtaler med for eksempel forsikringsselskaper eller spareavtaler i bank. Årlig innskudd inntil halvparten av folketrygdens grunnbeløp (1/2 G) skal være skattefritt.

Det skal ikke gis bedre ytelser til personer uten opptjening enn til innbyggere med lang botid og opptjening i folketrygden. Særytelser som supplerende stønad skal avvikles.

Pensjoner skal beskattes som inntekt, men med et særfradrag for alder.

De senere års utvikling med et økende antall mennesker som forlater arbeidslivet og går over på varig uføretrygd, er bekymringsfull. Samtidig skal selvsagt personer som på grunn av varig nedsatt arbeidsevne ikke er i stand til å delta helt eller delvis i arbeidslivet, gis en inntektssikring fra samfunnet som gjør det mulig å ha en verdig tilværelse.

Vi vil fjerne avkortningen i uførestønaden for gifte og samboende. Dagens behovsprøvde ordning med barnetillegg beholdes, men vi vil videreføre et øvre tak på hva man kan få i uføretrygd, inkludert barnetillegg.

De som ikke har hatt lønnsinntekt, eller som har hatt for lav inntekt til å få opptjening over minstenivået, skal sikres en minsteytelse i uførestønaden som det går an å leve av.

Uføre skal sikres en inntektsvekst på linje med alderspensjoner. Det må videre være mulig å kombinere uføretrygd og arbeid på en slik måte at det lønner seg å benytte restarbeidsevne.

Ingen under 40 år skal i utgangspunktet ha varig uførestønad, med mindre det er helt åpenbart at de aldri vil kunne delta i arbeidslivet. De unge skal i stedet ha sammenhengende støtte for å få et godt utviklingsløp.

Unge uføre som derimot helt åpenbart ikke kan delta i arbeidslivet, og som har blitt minst 80 % uføre før fylte 26 år, skal sikres ytelsen ung ufør. Vi vil øke tilleggspensjonsopptjeningen for disse. Unge uføre som derimot helt åpenbart ikke kan delta i arbeidslivet, eller er født uføre, eller har blitt minst 80 % uføre før fylte 26 år, skal sikres ytelsen ung ufør.

Fremskrittspartiet mener familier som opplever å få alvorlig syke barn med stort pleie- og tilsynsbehov, skal sikres økonomisk trygghet i en vanskelig tid. Ordningen skal sikre kompensasjon for inntektsbortfall som følge av behov for å være helt eller delvis borte fra arbeid for å pleie og føre tilsyn med alvorlig syke barn.