Norge skal fortsatt være et grunnlovsfestet monarki, der regenten skal være nasjonens samlede symbol og statsoverhode. Stortinget skal være den lovgivende og bevilgende myndighet. Regjeringen skal være det utøvende organ, men den må gå av når den ikke lenger har Stortingets tillit. Domstolene skal sikre at loven ikke anvendes i strid med Grunnloven, og at regjeringen og offentlig forvaltning ikke gir pålegg uten hjemmel i lov.

Fremskrittspartiet mener at alle borgere av landet må ha stemmerett med lik verdi og betydning når det gjelder sammensetningen av Stortinget. Fremskrittspartiet vil at enhver avgitt stemme ved stortingsvalg skal telle likt. Vi vil også at folket gjennom folkeavstemninger skal gis adgang til å avgjøre viktige politiske saker.

Fremskrittspartiet er bekymret for lav valgdeltakelse. Det er derfor nødvendig å iverksette ulike tiltak for å øke oppslutningen om demokratiet, for eksempel hevet sperregrense og økt velgerinnflytelse gjennom strykning og kumulering.

Stemmeretten skal være allmenn og ikke begrenset til bestemte etniske grupper. Vi vil legge ned fylkeskommunene og Sametinget, og endre dagens valgordning slik at valg til kommunestyrer og til Stortinget gjennomføres samlet hvert fjerde år. En slik ordning vil gjøre det enklere for partiene å presentere sammenhengen i politikken på lokalt og nasjonalt nivå. Det gir også en mer effektiv valgordning når ressurser for gjennomføring av valg konsentreres til hvert fjerde år. En slik endring av valgordningen kan også bidra til å øke valgoppslutningen.

Samiske og andre gruppers interesser ivaretas av de ordinære demokratisk folkevalgte organer i landet. Inntil dette målet er oppnådd, vil vi gjennom valg til Sametinget bruke vår posisjon der til å sikre likebehandling av alle etniske grupper.

Stemmerett ved kommunevalg skal, i likhet med stortingsvalg, forbeholdes norske statsborgere.

Det bør innføres oppløsningsrett for Stortinget, sammen med krav om flertallsvotering for etablering av en ny regjering.

Vi vil sette klarere grenser for forvaltningens adgang til å treffe skjønnsmessige vedtak.

Vi vil at utnevnelser av dommere til Høyesterett skal godkjennes av Stortinget med to tredjedels flertall, og dommere i lavere retter bør utnevnes av domstolsadministrasjonen. Når minst en tredjedel av Stortingets medlemmer krever det, skal Høyesterett avgi uttalelse om hvorvidt en lovbestemmelse er i strid med Grunnloven.