Ivaretagelse av innbyggernes sikkerhet er en av statens grunnleggende og viktigste oppgaver.

Norge skal følge NATOs ambisjon om en økonomisk ramme på minst 2 % av BNP til Forsvaret.

Fremskrittspartiet vil at store investeringer i Forsvaret skal skje utenfor det ordinære forsvarsbudsjettet. Dette anses som spesielt viktig ved anskaffelse av nye og kostbare våpensystemer og plattformer som eksempelvis fly, fartøy og kampvogner.

Forsvarspolitikken fastsettes ut fra trusselbildet og langsiktige sikkerhetspolitiske behov. Forsvars- og sikkerhetspolitikken må sees i et bredt perspektiv, der både potensielle konfliktscenarioer, alliansetilhørighet og politiske hensyn må legges til grunn.

Et endret sikkerhetspolitisk bilde i arktiske områder og i våre nære havområder bekrefter den strategiske betydningen Norge har i NATO. Russlands militære opprustning og økende aktivitet i våre nærområder bekrefter dette. Norges fiskeriressurser og forekomster av olje og gass i de samme havområdene gjør at Norsk militær tilstedeværelse er påkrevd og må økes.

Norge må med egne ressurser selv kunne håndtere første fase av en krise og konflikt i landet og særlig i nordområdene. Alliert mottak må sikres gjennom vår evne til å opprettholde suverenitet i en innsettelsesfase og i rammen av totalforsvaret.

Forsvarsstrukturer er krevende å endre, men sikkerhetsbildet kan endre seg raskt. De senere års utvikling bekrefter dette. Strukturer som er bygget opp, og kapasitetene som er implementert, må derfor være robuste, forberedte og fleksible.

Internasjonal terrorisme representerer en alvorlig dimensjon i de sikkerhetspolitiske vurderingene. Videre utgjør spredning av masseødeleggelsesvåpen uforutsigbarhet. Norge er også utsatt for slike trusler og dette må tas på det største alvor.

Et intensivert internasjonalt samarbeid er avgjørende for å forhindre krig, krise og konflikt. Bekjempelse av terror må skje i en internasjonal ramme. Norge skal stille opp for våre allierte når det trengs. Dette er en forutsetning for at Norge skal få alliert støtte i krig og krise. Økt globalisering har gitt nye utfordringer som spredning av epidemiske sykdommer, organisert kriminalitet, store flyktningstrømmer og fundamentalisme. Slike forhold må vektlegges når norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk skal fastsettes i den neste perioden.

Islamsk fundamentalisme har ekspansive ambisjoner. Islamister søker allianse med mål om å bekjempe dem som defineres som vantro og felles fiender. Dette gjør trusselen fra ekstremistene stor og farlig. Norge skal sammen med sine allierte bidra til bekjempelse av islamsk ekstremisme og jihadisme.