FrP vil stille strengere krav til datasentre: – Det viktigste må få strøm først

Interessen for å bygge ut datasentre i Norge har eksplodert. Gode klimatiske forhold med tilgang på kjølevann og kraft gjør oss attraktive. Fremskrittspartiet mener det må tas grep slik at vi får kontroll over tempo i utbyggingen og hvilke datasentre som skal prioriteres.

Datasentre har stor betydning for nordmenns hverdag. Vi sjekker nettbanken og lagrer dokumenter. Sensitive opplysninger om folk og bedrifter lagres hver eneste dag. Hver av oss er innom minst 40 ulike datasentre hver eneste dag. Datasentre er derfor ikke bare en næring, men det er samfunnskritisk infrastruktur. Skal Norge henge med og være konkurransedyktig fremover kommer det til å være avgjørende å henge med i den rivende utviklingen innen KI.

Kappløpet mellom Kina og USA handler i stor grad om KI. Europa henger etter når det gjelder utbredelse av denne typen kritisk infrastruktur. Målt i installert kapasitet ligger om lag 43 prosent i USA og 25 prosent i Kina, mens Europa står for rundt 12 prosent. Mange av våre data går gjennom datasentre i andre land. Da er det ikke vi som har styringen om det oppstår en krisesituasjon.

I en tid der det skjer raske endringer og der stadig mer foregår digitalt, er det viktig at Norge ikke blir hengende etter. Dette handler blant annet om å sørge for at utenlandske stater og aktører ikke har kontroll på norsk informasjon. All den tid datasentre vil fortsette å være en viktig del av det som får hverdagen til å gå rundt bør Norge sørge for at kritisk infrastruktur på dette området forblir på norske hender. Dette handler om trygghet. Å sørge for at sensitiv pasientjournalinformasjon og personlige opplysninger innenfor offentlige tjenester som NAV, Skatteetaten, skole og barnevern kan lagres i Norge er viktig sikkerhets- og beredskapspolitikk. Datasentre i Norge er kritisk infrastruktur.

Etablering av datasentre er enormt kraftkrevende. På grunn av Norges tettere tilknytning til det europeiske kraftsystemet har folk og bedrifter opplevd høyere strømregninger. Men Norge har fremdeles et stort kraftoverskudd og i 2025 var dette det høyeste noensinne. Vi må imidlertid planlegge hvordan kraften skal brukes fremover slik at den brukes på best mulig måte for samfunnet.

Fremskrittspartiet mener det er avgjørende at ikke bygging av datasentre skal gå på bekostning av behovet husholdningene og eksisterende industri har for kraft.

Vi kan ikke fortsette med et system som ikke har klare prioriteringskriterier til hva kraftoverskuddet vårt skal brukes til. Det skal brukes for å sikre og skape arbeidsplasser og ivareta samfunnets behov for sikkerhet- og beredskap.

Mange av prosjektene som står i strømkø er mindre samfunnsnyttige. I Danmark og Finland har man i 2026 gått bort fra en ren først-til-mølla-tilnærming og åpnet for at samfunnskritiske behov og andre prioriterte formål kan gå foran store forbruksprosjekter når kapasiteten er knapp. Noe tilsvarende mener Fremskrittspartiet at vi også bør gjøre i Norge. Samfunnskritiske prosjekter skal ha førsteprioritet. Dette betyr at forsvarsindustri og andre tiltak som skal ivareta Norges trygghet skal være øverst på listen over prioriteringer når kraft skal tildeles.

Det neste som er viktig er at eksisterende bedrifter som ønsker å utvide skal være prioritert.

Deretter skal man kunne prioritere datasentre som er en del av den kritiske infrastrukturen. Fremskrittspartiet mener det skal stilles krav om at disse sentrene skal pålegges å investere i kraftproduksjon for å dekke det behovet de har selv. I Finland har Google inngått en kraftavtale som sikrer levetiden til kjernekraftverket Loviisa. Norge er blant Europas viktigste gassprodusenter, og vi mener gasskraft bør kunne brukes for å sikre nok kraft og effekt til ny industri. På lengre sikt kan kjernekraft bli en viktig del av løsningen, forutsatt rammebetingelser som gjør kommersielle prosjekter mulig.

Fremskrittspartiet mener også det er avgjørende å finne innretninger som gjør at lokalsamfunnene som huser datasentre skal sitte igjen med inntekter fra dette.

Fremskrittspartiet vil ha slutt på at man kostnadsfritt kan stille seg i strømkøen. Det skal innføres en egenandel som ikke tilbakebetales dersom man likevel ikke velger å realisere prosjekter. På denne måten hever man terskelen for at umodne og mindre realistiske prosjekter kommer inn i strømkøen.

Nettopp ved å gi muligheter for investeringer unngår vi at husholdningene og eksisterende bedrifter blir rammet av høye strømpriser. Datasentrene må betale markedspris for kraften de bruker og bære en rimelig andel av kostnadene de selv utløser. Det er også sentralt å stille tydelige krav til sikkerhet, beredskap, eierskap, nettilknytning og kostnadsansvar.

Fremskrittspartiet vil:

• Sikre nasjonal kontroll over etablering av datasentre
• Prioritere datasentre som skaper verdier, styrker norsk beredskap, digital autonomi og kritisk infrastruktur.
• Stille strenge krav til åpenhet om eierskap, kontroll og leverandørkjeder for datasentre som kan få betydning for samfunnskritiske tjenester.
• Gjennomgå Sikkerhetsloven for å sikre at nasjonale sikkerhets- og beredskapsinteresser ivaretas ved lagring av sensitiv informasjon
• Innføre en betaling for reservasjon for tilgang til kraftnettet
• Legge til rette for at industri kan etablere eller inngå avtaler om lokal kraftproduksjon, energilagring, samt helt eller delvis off-grid-løsninger der dette kan utløse kraftutbygging, avlaste nettet eller redusere behovet for kostbare nettinvesteringer.
• Utrede differensiert el-avgift hvor datasenterindustrien betaler for sin reelle belastning på strømsystemet
• Sikre at nettleien er innrettet slik at industrien betaler kostpris for sin belastning på nettet, og legger til rette for utvidelse av det
• Ta initiativ til en modell for prioritering av forbruk i strømnettet bl.a. basert på modell fra Finland
• Stille krav til ny kraft og/ eller erstatningskraft / beredskapskraft
• Vurdere å innføre krav om forvaltning av spillvarme