© © Håkon Rusdal

Klima og miljø

Nordmenns klimafrykt stuper: - Starten på en ny opplysningstid

Nordmenns klimafrykt stuper, og blant unge har andelen som rangerer klima blant Norges største utfordringer falt fra 56 til 20 prosent siden 2019. FrPs Tor Mikkel Wara mener dette markerer starten på en ny opplysningstid i klimapolitikken. 

– Vi er vitne til starten på en ny opplysningstid. Akkurat som opplysningstiden gjorde opprør mot dogmer og tro, begynner stadig flere nå å stille kritiske spørsmål ved klimapolitikken. Folk vil tenke selv, bruke sunn fornuft og forholde seg til fakta fremfor å la seg skremme av dommedagsprofetier, sier Wara. 

Kantars Klimabarometer for 2026 viser en kraftig endring i nordmenns prioriteringer. Bare 23 prosent mener nå at klimaendringene er blant Norges tre største utfordringer. Klima faller dermed til åttendeplass, den laveste plasseringen siden undersøkelsen startet i 2009.

Klimapolitikken må tåle kritiske spørsmål

Wara mener utviklingen bør være en kraftig vekker for norske politikere. 

– Det har nærmest vært blasfemi å stille spørsmål ved prislappen på klimatiltak eller hvor store utslippskutt vi faktisk får igjen for pengene. Slik kan vi ikke fortsette, sier Wara. 

Han understreker at det er forskjell på å anerkjenne klimaforskningen og å gi politikerne blankofullmakt til å innføre kostbare klimatiltak. 

- Det er på høy tid at vi slutter å behandle klimaforskning og klimapolitikk som samme ting. At klimaet endrer seg, betyr ikke at enhver avgift, ethvert forbud eller hvert eneste milliardsluk er fornuftig. Slike beslutninger må kunne forsvares med kostnader og resultat, ikke trosbekjennelser, sier Wara.