Skatt og avgift
Regjeringen bløffer: – Kjøpekraften har stått nesten stille under Støre
– Tall fra SSB viser at kjøpekraften har nærmest stått på stedet hvil siden Arbeiderpartiet kom i regjering. Vi ser at folk bare har fått 306 kroner mer å rutte med siden 2022. Det er derfor basert på et veldig tynt grunnlag å hevde at folk har fått bedre råd under dagens regjering, sier FrPs nestleder Hans Andreas Limi.
Bakgrunnen er at statsminister Jonas Gahr Støre flere ganger den siste tiden har hevdet at kjøpekraften har utviklet seg bedre under dagens regjering enn under den forrige.
21. mai sa statsministeren til Aftenposten at «kjøpekraften er bedret mer under dagens regjering enn den gjorde i åtte år under Erna Solberg». Budskapet ble gjentatt i et innlegg i Dagens Næringsliv 26. mai.
Reallønn gir ikke hele bildet
Regjeringen viser til utviklingen i reallønn når de argumenterer for at folk har fått bedre råd. Reallønn måler lønnsveksten justert for prisvekst, men tar ikke hensyn til flere forhold som påvirker folks økonomi i hverdagen.
– Regjeringen jordbærplukker tall, som utelater blant annet renteøkningene som har hatt stor påvirkning på folks økonomi og kjøpekraft, sier partileder Sylvi Listhaug.
– Det er ikke politikere som setter renten, men det er ingen tvil om at renteøkninger påvirker folks økonomi, og bør derfor være med i beregningene når man måler kjøpekraft.
FrP viser til at disponibel realinntekt gir et mer helhetlig bilde av husholdningenes økonomi. Dette målet inkluderer blant annet skatt, renteutgifter, pensjoner, stønader og andre inntekter enn lønn.
Regjeringens påstand stemmer ikke
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at disponibel realinntekt per innbygger, ekskludert aksjeutbytte, økte med bare 306 kroner fra første kvartal 2022 til første kvartal 2026. Det tilsvarer en vekst på 0,43 prosent.
Til sammenligning økte den samme størrelsen med nesten 12 prosent mens Fremskrittspartiet hadde en hånd på rattet.
– Dette er tall som regjeringen unnlater å fortelle om. SSBs tall for disponibel realinntekt per innbygger i perioden 2022 til første kvartal 2026 er blant de svakeste fireårsperiodene siden 1999, sier Limi.
Han peker også på at renteutgiftene har økt kraftig de siste årene. Siden regjeringsskiftet høsten 2021 har styringsrenten gått fra 0,25 prosent til 4,25 prosent, noe som har redusert mange husholdningers økonomiske handlingsrom.
Fremskrittspartiet mener tallene viser at regjeringens påstand om at kjøpekraften har økt mer under dagens regjering enn under den forrige, ikke stemmer.
– Tallene viser at det betyr noe hvem som styrer landet, sier Listhaug.
Vil ha tiltak som gir folk bedre råd
Både Listhaug og Limi mener regjeringen bør bruke mindre tid på å forsvare egen politikk og mer tid på tiltak som styrker husholdningenes økonomi.
– Regjeringen bør bruke mindre tid på å pynte på virkeligheten, og mer tid på å bedre vanlige folks økonomi. Dagens handlingslammede regjering vil ikke kutte i matmomsen, men ble tvunget til å redusere drivstoffavgiftene før påske, og er heller mer opptatt av å passe på staten enn å sørge for at folk får bedre råd, sier Listhaug.
– Når folk opplever dyrtiden så bør regjeringen komme med tiltak som demper prisveksten, og sikre at folk får beholde mer av egne penger. FrP har fremmet flere forslag som vil gjøre at folk får bedre råd, og i vårt alternative statsbudsjett senket vi skatter og avgifter som vil gi vil folk flest økt økonomisk handlefrihet og trygghet i hverdagen, avslutter Limi.
