Fremskrittspartiets historie

I april 2023 er det 50 år siden Fremskrittspartiet ble stiftet, under navnet Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Etter stortingsvalget i 2013 havnet partiet før første gang i regjering. Daværende partileder Siv Jensen ble finansminister. Partiet gikk ut av regjering i 2020 og er i sitt 50. år igjen et opposisjonsparti.

Fremskrittspartietets begynnelse

Siden stiftelsen har Fremskrittspartiet hatt stor betydning for utviklingen av norsk politikk. Partiets formann gjennom 28 år, Carl I. Hagen, var sentral i den norske politikken fra han overtok i 1978, til Siv Jensen ble partiets nye formann i 2006. Hun ledet partiet i 15 år, før Sylvi Listhaug tok over stafettpinnen i 2021.

Partiets utgangspunkt var en protest mot staten, politikerne og monopolets makt. Anders Langes stiftelsestale 8. april 1973 satt forbrukerne og skattebetalerne i fokus, og hadde som mål å kjempe mot høye skatter, avgifter, sløseri og statlig maktmisbruk som gikk utover folk flest. Anders Lange likte ikke de tradisjonelle partene og ville ikke ha et vanlig partiprogram.

Lange døde i 1974. Partiet opplevde en partisplittelse der Carl I. Hagen dannet et nytt parti, Reformpartiet. Hagen gjorde seg raskt bemerket i norsk politikk og var Anders Langes varamann til Stortinget og fast representant da Lange døde. Etter en interimsperiode med Eivind Eckbo som konstituert formann ble Arve Lønnum valgt som ny formann på ALPs landsmøte i Trondheim i 1975. Partiet hadde da en oppslutning på 0 til 0,2 prosent på meningsmålingene. Partiet ble i alminnelighet dødsdømt av norsk presse. Lønnum skrev da en liten bok – et grønt hefte – med tittel «ALP, partiet med de ni liv» og spådde at ryktene om partiets død var sterkt overdrevet. Boken hadde også det første utkastet til det prinsipprogram som senere ble vedtatt som FrPs program.

Lønnum fikk Carl I. Hagen med i partiet igjen. Sammen lagde de et program som beredte grunnen for et politisk parti som var tuftet på en frihetsideologi. Programmet bestod av 10 prinsipper om frihet og retten til et godt miljø.

Anders Langes parti i 1973: "Vi er lei av"

  • VI er lei av å bli utbyttet av statskapitalismen
  • Vi er lei av å betale størsteparten av våre inntekter i skatter, avgifter, moms. Det hjelper ikke oss at rikere folk betaler mer.
  • Vi er lei av forslag som skal skru takstene opp på våre hus og leiligheter selvom rikere folk betaler mer.
  • Vi er lei av å høre om den progressive beskatning som bare innbringer cirka 350 millioner på 30 milliarders statsbudsjett.
  • Vi er lei av alle forslag til boformidlingsskatt.
  • Vi er lei av offentlig forkjøpsrett til våre hus og eiendommer.
  • Vi er lei av at det offentlige kan stjele våre eiendommer med en takst som det setter selv og som ikke kan appelleres.
  • Vi er lei av at det offentlige kan båndlegge våre eiendommer i mange år uten erstatning.
  • Vi er lei av friske folk som snyter på trygdene og dermed på oss andre.
  • Vi er lei av tvungen u-hjelp, bl.a. fordi mottakerlandene bruker 30 milliarder dollars på rustninger.
  • Vi er lei av at 2000 millioner måtte skattebetalerne ut med de siste ti år til u-land uten nevneverdig resultat.
  • Vi er lei av reklameforbud som må føre til inngrep i ytrings- og trykkefrihet.
  • Vi er lei av politikere som blander seg opp i hva vi skal drikke eller røke.
  • Vi er lei av skyhøye polpriser som gjør Norge til et hjemmebrenningsland.
  • Vi er lei av politikere som mener de eier våre penger og disponerer dem som om det var deres egne.
  • Vi er lei av stortingsmenn som lar oss beholde så lite av lønnen at vi må kreve mer gjennom våre organisasjoner.
  • Vi er lei av de tårnhøye offentlige budsjetter i et folk som ikke engang teller fire millioner med stort og smått.
  • Vi er lei av å betraktes som umyndige barn som ikke selv kan stelle sine penger.

Senere ble det «Vi vil» i forbindelse med stiftelsen av Fremskrittspartiet

  • VI VIL AT alle skal få beholde mesteparten av sine inntekter og ikke betale en større del i skatter, avgifter og moms. Det hjelper ikke det store flertall at et fåtall rike betaler noe mer.
  • VI VIL AT våre hjem skal være våre hjem og ikke noe skatteobjekt.
  • VI VIL AT det skal være lønnsomt å arbeide overtid uten at en progressiv beskatning skal ødelegge arbeidslysten. De 350 millioner som i dag bringes inn på et statsbudsjett på ialt 31 milliarder kan vi greie oss uten. Arbeidslysten er langt mer verdt.
  • VI VIL AT vi selv skal stå for salg og kjøp av våre boliger uten innblanding fra et offentlig byråkrati.
  • VI VIL AT folk selv skal få bestemme til hvem de vil selge og fra hvem de vil kjøpe sine hjem. Staten behøver ikke blande seg bort i det med offentlig forkjøpsrett.
  • VI VIL AT takster ved statlige tvangskjøp av våre boliger skal kunne appelleres til høyere instanser og at slike tvangskjøp når nødvendig skal være til full pris.
  • VI VIL AT våre personlige eiendommer skal være våre og at staten ikke skal blande seg inn i vår bruk av disse. Hvis allikevel det i enkelte tilfelle er nødvendig, må staten yte full erstatning.
  • VI VIL AT vårt trygdesystem skal virke slik at vi hjelper de virkelig syke, uføre og eldre. Trygdene skal ikke føre til fyll, dagdriveri, ran vold osv. og til utrygge byer slik som Oslo i dag.
  • VI VIL AT det norske folk skal delta i U-hjelp men på frivillig basis gjennom de organisasjoner folk selv vil støtte. Statlig byråkratisert U-hjelp er ikke til U-landenes beste og bør derfor nedlegges. Dette vises ved at U-land årlig bruker 38 milliarder dollar (5 ganger vårt statsbudsjett) til rustninger.
  • VI VIL AT de som har varer å selge fritt skal få informere publikum om dette via reklame. Vi er selv i stand til å vurdere reklame og trenger ikke staten som formynder.
  • VI VIL AT folk selv skal få bestemme om de vil røke eller drikke. Det er galt at det store flertall hindres p.g.a. misbruk fra noen få.
  • VI VIL AT våre polpriser skal være fornuftige og ikke lede til at vårt land blir et land hvor mange brenner hjemme. Det medfører at våre barn mister respekt for lov og rett ved å se sine foreldre brenne i strid med loven.
  • VI VIL AT våre politikere skal huske på hvem de får pengene fra slik at de ikke bruker dem som det var deres egne. Våre politikere er representanter og ikke formyndere.
  • VI VIL AT stortingsmennene skal la oss beholde så mye av vår egen lønn at vi ikke behøver å tvinge gjennom inflasjonsskapende lønnskrav via våre organisasjoner.
  • VI VIL AT våre offentlige budsjetter skal bygge på det faktum at vi er knapt 4 millioner innbyggere og ikke være tårnhøye som om vi var et stort folk.
  • VI VIL AT folk skal få bestemme for seg selv der de kan, uten at staten påtar seg en formynderrolle. Staten er til for oss, vi er ikke til for at statsmakten skal vokse og vokse.
  • Så sterkt vil vi dette at vi slutter mannjevnt opp om ANDERS LANGES PARTI TIL STERK NEDSETTELSE AV SKATTER, AVGIFTER OG OFFENTLIGE INNGREP, fordi dette parti bygger på det VI VIL, samtidig som det erkjenner at partimedlemmene kanskje har forskjellig syn på andre spesielle saker og derfor lar representantene fremføre disse uten noen tvangsdirigering fra partiledelsen. VI håper at de som er enig med oss i det VI VIL, også vil slutte seg til oss eller støtte oss på en annen måte, gjerne med direkte bidrag til vår valgkamp.

I 1976 skiftet partiet navn til Fremskrittspartiet. Ved valget i 1977 fikk FrP en oppslutning på 1,9 %. Mange så det som en stor skuffelse. Andre så det som bevis på at oppturen var begynt. I 1978 overtok Carl I. Hagen formannsklubben for et samlet parti som så fremover.

Og for en historie det skulle bli under Carl I. Hagens ledelse. Han var en formann som til fulle behersket tv-mediet og ble dermed raskt kjent for folket som en politiker med klare svar. Hagen lanserte en rekke forslag, først til protester fra de andre partiene, før de gradvis skiftet mening og fremmet Fremskrittspartiets forslag.

Ved valget i 1985 havnet Fremskrittspartiet på vippen i Stortinget. Da statsminister Kåre Willoch fra Høyre i mai 1986 stilte kabinettspørsmål fordi han ville øke bensinavgiften, stemte Fremskrittspartiet i tråd med sine prinsipper og sa klart nei til økte bensinavgifter. Resultatet ble at Willoch måtte gå av.

Stortingsvalget i 1989 ble en ny suksess for Fremskrittspartiet. Partiet økte fra 2 til 22 representanter. FrP var blitt landets tredje største parti. I 1997 ble partiet nest størst på Stortinget med 15,3 prosent av velgerne i ryggen og 25 representanter. Ved valget i 2005 fikk partiet inn 38 representanter etter et valgresultat på 22,1 prosent. Som følge av det gode valgresultatet ble Carl I. Hagen valgt til visepresident i Stortinget.

Under landsmøtet på Gardermoen 6. mai 2006 ble Siv Jensen valgt til formann. Fra 2009 ble tittelen endret til leder. Ved stortingsvalget samme år fikk Fremskrittspartiet 22,9 prosent av stemmene, som er partiets så langt beste resultat. Det ga en rekordstor stortingsgruppe på 41 representanter.

FrP går inn i regjering

Fire år senere ledet Siv Jensen Fremskrittspartiet til et valgresultat på 16,3 prosent og det var ikke-sosialistisk flertall på Stortinget. Sammen med Høyre, KrF og Venstre ble det forhandlet om en felles politisk plattform i Nydalen i Oslo. KrF og Venstre valgte imidlertid å bli stående utenfor regjeringen. Sammen med Høyre forhandlet FrP frem regjeringsplattformen som ble presentert på Sundvolden 7. oktober.

Ni dager senere, 16. oktober 2013 kom partileder Siv Jensen ut på Slottsplassen etter å ha ledet Fremskrittspartiet inn i regjering for første gang i partiets 40 år lange historie. Selv ble hun finansminister. Med seg hadde hun seks andre statsråder fra Fremskrittspartiet: Ketil Solvik-Olsen (samferdselsminister), Solveig Horne (barne-, likestillings- og inkluderingsminister), Robert Eriksson (arbeids- og sosialminister), Anders Anundsen (justis- og beredskapsminister), Tord Lien (olje- og energiminister) og Sylvi Listhaug (landbruks- og matminister).

I regjering fikk partiet gjennomslag for mange viktige politiske saker. Allerede i det første statsbudsjettet fjernet Siv Jensen arveavgiften. Flere skatter og avgifter ble redusert. Det ble foretatt en rekke innstramninger i innvandrings- og asylpolitikken. FrP fikk gjennomslag for å opprette selskapet Nye Veier, som var en helt ny måte å tenke utbygging på og bevilgningene til samferdsel steg til nye rekorder. FrP sørget for bygging av flere nye heldøgns plasser i eldreomsorgen og økte minstepensjonen.

I løpet av årene hadde FrP også følgende statsrådposter:

  • Per-Willy Amundsen: Justis- og beredskapsminister (2016-2018)
  • Jon Georg Dale: Landbruks- og matminister (2015-2018), samferdselsminister (2018-2020) og justisminister (2019)
  • Kjell Børge Freiberg: Olje- og energiminister (2018-2019)
  • Bård Hoksrud: Landbruks- og matminister (2018-2019)
  • Jøran Kallmyr: Justisminister (2019-2020)
  • Sylvi Listhaug: Innvandrings- og integreringsminister (2015-2018), justisminister (2018), eldre- og folkehelseminister (2019) og olje- og energiminister (2019-2020)
  • Åse Michalesen: Eldre- og folkehelseminister (2018-2019)
  • Harald Tom Nesvik: Fiskeri- og sjømatminister (2018-2020)
  • Per Sandberg: Fiskeriminister (2015-2018), innvandrings- og integreringsminister (2017) og justis- og beredskapsminister (2018)
  • Terje Søviknes: Olje- og energiminister (2016-2018) og eldre- og folkehelseminister (2019-2020)
  • Ingvil Smines Tybring-Gjedde: Samfunnssikkerhetsminister (2019-2020)
  • Tor Mikkel Wara: Justis- og innvandringsminister (2018-2019)

Etter fire år i regjering ble det på nytt ikke-sosialistisk flertall ved valget i 2017. Folket ville altså ha mer Høyre-FrP-politikk. Siv Jensen fortsatte å lede Finansdepartementet med stødig hånd.

I 2018 valgte Venstre å gå inn i den ikke-sosialistiske regjeringen de så langt hadde vært et støtteparti for, og i 2019 fulgte KrF etter. Det ble stadig flere kompromisser i regjeringen og politikken ble etter hvert mer grå og mindre gjenkjennelig for mange av velgerne.

Med ordene «Jeg tok FrP inn i regjering, nå tar jeg FrP ut igjen» ble Siv Jensen 20. januar 2020 den første partilederen i norsk historie som tok et parti ut av en sittende regjering. Årsaken var at det hadde blitt for mange kompromisser, særlig etter at Venstre og Kristelig Folkeparti ble en del av regjeringen. Siv Jensen gjorde det klart at FrP ikke kompromisser med folk som frivillig har tilsluttet seg terrororganisasjoner. Det fikk begeret til å renne over når regjeringen mot FrP sin vilje ville hente en IS-kvinne til Norge.

Etter at partiet gikk ut av regjering og tilbake i opposisjon ble det inngått budsjettavtale med Høyre, KrF og Venstre for 2021. Samlet sett hadde FrP etter åtte år med innflytelse fått gjennomslag for å kutte skatter- og avgifter med 34 milliarder kroner.

18. februar 2021 valgte Siv Jensen å kunngjøre at hun trakk seg som leder for partiet etter nesten 15 år. Landsmøtet 2021 valgte Sylvi Listhaug som leder og Ketil Solvik-Olsen som ny første nestleder. De to ble sammen med Terje Søviknes valgt til ny ledertrio.

Bare fire måneder etter at hun ble valgt, ledet Sylvi Listhaug Fremskrittspartiet i sitt første stortingsvalg høsten 2021. Valget endte med regjeringsskifte og med støtte fra SV har Arbeiderpartiet og Senterpartiet gitt folk tidenes skatteøkninger.

Fremskrittspartiet fyller 50 år i 2023. Partiets kamp mot skatter, avgifter og offentlige inngrep er like viktig som det har vært gjennom hele historien. Fremskrittspartiet går til valg med løfte om «mer frihet for enkeltmennesket».

Formenn og ledere

  • Anders Lange 1973-1974
  • Eivind Eckbo 1974-1975
  • Arve Lønnum 1975-1978
  • Carl Ivar Hagen 1978-2006
  • Siv Jensen 2006- 2021
  • Sylvi Listhaug 2021 - d.d.

Fremskrittspartiets betydning for norsk politikk

Helt siden partiet ble stiftet i 1973, har Fremskrittspartiet kjempet den lille manns kamp mot staten, som stadig innførte mer kompliserte regelverk og byråkrati. FrP har tatt opp problemer som det etablerte politiske Norge ikke ønsket å diskutere eller ta opp. Slik har Fremskrittspartiet ledet an for et mer moderne Norge i 50 år.

For unge som vokser opp med apper på mobiltelefonen, kan det fremstå uvirkelig at nordmenn ble anmeldt for å ta inn svensk tv og at parabolantenner ble beslaglagt. Allerede i 1974 foreslo FrP å oppheve kringkastingsmonopolet. Alle de andre partiene stemte mot, fordi de ønsket at staten skulle ha kontroll med hva som kom inn i stua til folk.

Da dagens 60-åringer var unge stod folk i kø for å få innlagt telefon hjemme. Prisene på å ta en «rikstelefon» til kjente og kjære var skyhøye og folk hadde ingen mulighet til å velge alternativer til det statlige monopolet. FrP foreslo tidlig å konkurranseutsette det statlige Televerket. Først på 90-tallet, da Arbeiderpartiet forstod det samme prinsippet som FrP hadde kjempet for i alle år,ble det gjennomført

I 1986 var det ikke tillatt å selge dagligvarer etter klokken 17 på hverdager og klokken 13 på lørdager. Noen ble faktisk pågrepet for å ha solgt dagligvarer i helgene. En rekke sentrale FrPere satte derfor i gang «Folkeaksjonen for brød og melk» på 80-tallet. Andre partier kom etter hvert etter, og i dag er det en selvfølge å få tak i de varene man trenger både på kveldstid og i helgene. Men fortsatt ønsker flertallet på Stortinget å bestemme hvor store dagligvarebutikker som kan ha åpent på søndager kan være.

Allerede i 1985 foreslo Fremskrittspartiet å innføre stykkpris i helsevesenet. Dette innebærer at sykehusene får penger basert på hvor mange pasienter de behandler, fremfor å motta en fast sum med penger på starten av året. Dette fører til at det er lønnsomt å behandle flere pasienter og betyr at effektive sykehus blir belønnet. Forslaget ble nedstemt, men kom tilbake sent på 90-tallet fra Arbeiderpartiet, som da kalte det «innsatsbasert finansiering». I ettertid har Fremskrittspartiet jobbet for å få denne finansieringsformen prioritert, og da partiet satt i regjering, så vi effekten av denne type finansiering: Helsekøene gikk ned og flere fikk rask og god behandling. Etter at FrP gikk ut av regjering sørget venstresiden for å redusere både den innsatsstyrte finansieringen og pasientenes valgfrihet, med det resultat at helsekøene igjen ble lengre.

FrP var det første partiet som stilte spørsmål ved innvandringspolitikken de etablerte partiene fører. Det ble stilt få krav til integrering og behovet for å få innvandrere i arbeid og utdanning, og som en del av samfunnet måtte ivaretas. Fremskrittspartiet foreslo krav til norskopplæring, strengere krav for å få statsborgerskap og en rekke andre krav i integreringen, som alle ble nedstemt av de andre partiene. Etter FrPs første periode i regjering er mange av disse reglene nærmest å regne som selvfølgeligheter, som nesten alle partier stiller seg bak. Alle innvandrere skal integreres. Lykkes ikke integreringen har både innvandrere og samfunnet for øvrig tapt.

Fremskrittspartiet har i alle år kjempet for moderne løsninger i hverdagen til folk flest.

Mens andre partier har stått på barrikadene mot systemendringer, har FrP vært en pådriver for frihet for enkeltmennesket. Vi har stått skulder ved skulder med folk flest. Vi har kjempet for å fjerne forbud, påbud, reguleringer og byråkrati. Vårt mål er at alle skal leve sitt liv på egne premisser.

Samtidig er vi opptatt av å verne om det norske velferdssamfunnet, men vil at folk selv skal kunne velge offentlig eller private helsetjenester og eldreomsorg.

Vi ønsker at du skal følge deg trygg i Norge. Derfor vil FrP forsvare Norges grenser og våre verdier i møte med globale endringer.

FrP er stiftet som et parti mot skatter, avgifter og offentlige inngrep. Etter at partiet hadde makt, først i regjering og senere som budsjettpartner sørget FrP for å redusere skattene med 34 milliarder kroner. Vårt mål er at folk skal sitte igjen med mer av egen inntekt og at bedriftene skal gå med overskudd. Vi ønsker å slippe fri skaperkraften, slik at samfunnet stadig utvikles i tråd med våre prinsipper, og til glede for fremtidige generasjoner.

Fremskrittspartiet vil aldri gi opp kampen som ombudsmenn og -kvinner for folk. Vårt mål er å skape mer frihet for enkeltmennesket.

Stortingsperioder

1973-1977 Stortingsperioden Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep (ALP) kom inn som et friskt pust i norsk politikk 8. april 1973.
1977-1981 Stortingsperioden Ved valget i 1977 ble valgresultatet 1,9 prosent. Partiet fikk dermed ingen representanter på Stortinget.
1981-1985 Stortingsperiode Det blir borgerlig flertall ved valget, FrP får 4,5 prosent oppslutning og er igjen tilbake på Stortinget med fire representanter.
1985-1989 Stortingsperiode Etter å ha hatt høye forventninger blir valget ikke helt som ønsket. FrP ender opp med to representanter på Stortinget, som likevel sitter på vippen i forsamlingen.
1989-1993 Stortingsperiode Fremskrittspartiet blir ved valget i 1989 landets tredje største parti med en stortingsgruppe på 22 mandater og 13 prosent oppslutning.
1993-1997 Stortingsperiode Fremskrittspartiet ender opp med 6,3 prosent oppslutning og ti stortingsrepresentanter.
1997-2001 Stortingsperiode Partiet gjorde et rekordvalg i 1997 med 15,3 prosent oppslutning, og fikk 25 stortingsrepresentanter.
2001-2005 Stortingsperiode Til tross for en svak nedgang i oppslutning fra valget i 1997, lyktes det likevel partiet å komme inn med en rekordstor stortingsgruppe. 0,7 prosentpoeng nedgang resulterte likevel i én ekstra representant, slik at Fremskrittspartiet i denne perioden hadde 26 plasser i nasjonalforsamlingen.
2005-2009 Stortingsperiode Valget ble nok et rekordvalg for FrP, som fikk 22,1 prosent oppslutning og ble landets nest største parti med tidenes beste valgresultat. Det ga 38 mandater på Stortinget.
2009-2013 Stortingsperiode Fremskrittspartiet kunne igjen juble over tidenes beste valg, med 22,9 prosent oppslutning og 41 stortingsrepresentanter.
2013-2017 Stortingsperiode Fremskrittspartiet fikk 16,3 prosent oppslutning og dannet den 16. oktober 2013 mindretallsregjering sammen med Høyre, med støtte fra KrF og Venstre – en historisk begivenhet for Fremskrittspartiet som for første gang var i regjering.
2017-2021 Stortingsperiode FrP fikk en oppslutning på 15,2 prosent i valget i 2017, og fikk dermed en stortingsgruppe bestående av 27 representanter.
2021-2025 Stortingsperiode FrP fikk 21 representanter etter en oppslutning på 11,6 %.

FrP har fått mange gjennomslag i regjering

Her finner du noen av dem.
Les mer her

Politiske saker

Frihet til å leve et liv på egne premisser

FrP står opp for enkeltmennesket. Allerede i 1977 satt partiet fokus på at regjeringsmedlemmer hadde særfordeler for seg selv og sin familie i forbindelse med reiser i inn- og utland og misbrukte skattebetalernes penger.

Fremskrittspartiet er en pådriver for individuell frihet. Både på Stortinget og i lokalpolitikken jobber våre folkevalgte for å fjerne forbud, påbud, reguleringer og byråkrati. Det skal ikke være politikerne som bestemmer over din hverdag. Vi tror på enkeltmennesket. Vårt mål er at folk skal leve sitt liv på egne premisser.

Da FrP for første gang ble valgt inn på Stortinget i 1973, var Norge preget av en gjennomregulert planøkonomi, byråkratisk styring og et tyngende skattenivå. Partiets raske vekst og styrke ved stortingsvalget i 1973 gjorde at flere partier begynte å interessere seg for skattenivå og rasjonalisering av offentlig sektor. FrP har alltid hatt fokus på folk flest. Derfor har vi jobbet for å avskaffe monopoler og sørge for konkurranse. Det er forbrukerne som avgjør kvalitet og pris gjennom etterspørsel. Derfor har FrP blant annet arbeidet for at det skulle bli mulig å kjøpe melk og brød etter klokken 17, som en av mange byråkratiske reguleringer vi har jobbet for å fjerne.

Fremskrittspartiet har hatt en viktig rolle i moderniseringen av samfunnet. Også innen områder som skole, helse og samferdsel har det alltid vært viktig for FrP å legge til rette for konkurranse og mindre byråkrati.

Omsorg for liv og helse

FrP verner om det norske velferdssamfunnet. Helse- og omsorgstjenestene må forbedres og kapasiteten må økes. Våre prinsipper om valgfrihet og en verdig alderdom skal sikre folk sine liv og helse.

FrP mener det er brukernes behov, ikke kommunenes økonomi som skal styre hvilket tilbud du får. Da Fremskrittspartiet satt i regjering ble bevilgningene til eldreomsorgen økt og det ble gjort forsøk med statlig finansiering av eldreomsorgen. Frp vil gjenoppta ordningen, fordi det ikke skal være postnummeret ditt som avgjør om du får en god og verdig alderdom.

Fremskrittspartiet vil likebehandle offentlige og private helsetjenester, fordi vi mener det ikke bare er de som har god økonomi som skal kunne kjøpe seg behandling når de trenger det. I regjering innførte Fremskrittspartiet fritt behandlingsvalg, som sikret større valgfrihet til pasientene som selv kunne velge det beste tilbudet ut fra deres situasjon. Dessverre har Arbeiderpartiet og Senterpartiet med støtte fra SV vært mest opptatt av å reversere reformer ved å gå til kamp mot private. Det har gitt lengre ventelister og dårligere valgmuligheter. FrP mener likebehandling av privat og offentlig tjeneste gir bedre løsninger for flere.

Les gjerne mer om FrPs helse- og eldreomsorgspolitikk her: Helse og eldreomsorg

Trygghet for folk, eiendom og verdier

En av statens viktigste oppgaver er å garantere for tryggheten og sikkerheten til innbyggerne. Fremskrittspartiet vil forsterke både politiet og rettsvesenet for å sikre eiendom og verdier. Vi forsvarer våre grenser og norske verdier i møte med ustabilitet og globale endringer.

Hensynet til offeret har stått sentralt i Fremskrittspartiets justispolitikk siden partistiftelsen. Det har vært viktig å rette innsatsen mot hverdags-, vold- og sedelighetskriminalitet. FrP fikk i regjering betydelige gjennomslag, gjennom en tydelig satsing på synlig politi og hele straffesakskjeden. Dette betyr at mer kriminalitet kan oppklares og flere kan straffes for den kriminaliteten de begår.

Les gjerne mer om hvordan vi vil sikre økt trygghet i hverdagen her: Trygghet

FrPs representanter har helt siden 80-tallet måttet tåle meget sterke beskyldninger og påstander knyttet til partiets standpunkt i innvandringsdebatten. Vi så tidlig hvilke utfordringer landet stod overfor og fremmet raskt konkrete forslag. Allerede i 1986 fremmet FrP et helhetlig forslag om innretning av norsk innvandringspolitikk, som kun fikk våre stemmer. Til tross for at FrP har møtt hard kritikk for partiets standpunkt, står partiet sterkt. Vi vil fortsatt være det eneste partiet som tar asyl- og innvandringspolitikken på alvor.

Du kan lese mer om hva vi mener om innvandring og integrering her

Økonomisk handlefrihet

Fremskrittspartiet vil at du skal få beholde mer av dine egne penger, og være sjef over egen lommebok. Staten har tjent seg rik på en rekke høye avgifter som gjør et stort innhogg i folks hverdagsøkonomi. FrP mener at denne rikdommen bør deles med vanlige folk ved at staten tar seg litt mindre betalt gjennom lavere avgifter. Det gir mer økonomisk handlefrihet for enkeltmennesket.

FrP vil gi folk mer økonomisk handlefrihet ved å prioritere lavere skatter og avgifter. Vi sier nei til offentlige inngrep i privatpersoners og bedrifters økonomi, og vil gi større handlingsrom til selv å prioritere hvordan egne penger skal brukes. Vårt mål er at flere skal sitte igjen med mer av egen lønn og at bedriftene skal gå med overskudd.

Etter åtte år med innflytelse, først i regjering og så som budsjettpartner i Stortinget kuttet FrP skattene med 34 milliarder kroner. For Fremskrittspartiet er det også viktig å kutte avgiftene. På denne måten mener vi at menneskets skaperkraft slippes fri, slik at folk kan sørge for et bedre og mer velfungerende samfunn for neste generasjon.

Proteksjonistisk u-hjelp

Fremskrittspartiet har helt siden 1974 ment at handel med u-land er den fremste måten å bidra til raskere utvikling på. Selv om det fortsatt er sterk motstand mot å redusere tollbarrierene, ser vi en gradvis forståelse for at det ikke bare er rene pengeoverføringer som løser utfordringene. Selv statskanalen NRK har gjennom en dokumentarserie satt fokus på at en del bistandsprosjekter ikke har ønsket effekt. Du kan lese mer om vår bistandspolitikk her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Som de aller fleste nettsteder bruker vi informasjonskapsler (cookies) for at du skal få en optimal brukeropplevelse. Vi kommer ikke til å lagre eller behandle opplysninger med mindre du gir samtykke til dette. Unntaket er nødvendige informasjons-kapsler som sørger for grunnleggende funksjoner på nettsiden.

Mer informasjon

Vær oppmerksom på at blokkering av enkelte informasjons-kapsler kan påvirke hvilket innhold du ser på siden. Du kan lese mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring

Under kan du se hvilke informasjonskapsler (cookies) vi bruker og hvordan du administrerer dem:

Nødvendige cookies

Sikrer grunnleggende funksjoner, nettstedet vil ikke kunne fungere optimalt uten slike informasjonskapsler. Disse er derfor vurdert som nødvendige og lagres automatisk uten foregående samtykke.

Disse informasjonskapslene gir oss innsikt og forståelse av hvordan nettsiden vår brukes av besøkende. Vi bruker analyseverktøyet Google Analytics som blant annet kan fortelle oss hvor lenge en bruker oppholder seg på siden eller hvilken side man kommer fra. Informasjonen vi henter er anonymisert.

Ved å huke av for denne tillater du bruk av tredjeparts-informasjonskapsler, som gjør at vi kan tilpasse innhold basert på det som engasjerer deg mest. Disse hjelper oss å vise skredder-sydd innhold som er relevant og engasjerende for deg, for eks-empel i form av annonser eller reklamebanner.

Tredjepartsinformasjonskapsler settes av et annet nettsted enn det du besøker, for eksempel Facebook.