Fremskrittspartiets historie

I april 2023 er det 50 år siden Fremskrittspartiet ble stiftet. Det var Anders Lange som stiftet sitt parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Partiets utgangspunkt var en protest mot staten, politikerne og monopolets makt. Anders Langes stiftelsestale 8. april 1973 satte forbrukerne og skattebetalerne i fokus, og hadde som mål å komme til livs sløseriet og statlig maktmisbruk som gikk utover folk flest.

Siden stiftelsen har Fremskrittspartiet hatt stor betydning for norsk politikk, og politikkens utvikling følger tett med partiets historie. Partiets formann gjennom 28 år, Carl I. Hagen, var sentral i den norske politikken helt fra han startet i 1978 til Siv Jensen ble partiets nye formann i 2006.

Formenn og ledere

  • Anders Lange 1973-1974
  • Eivind Eckbo 1974-1975
  • Arve Lønnum 1975-1978
  • Carl Ivar Hagen 1978-2006
  • Siv Jensen 2006- d.d.

Fremskrittspartiets betydning for norsk politikk

Helt siden partiet ble stiftet i 1973, har FrP tatt opp problemer som det etablerte politiske Norge ikke ønsket å diskutere eller ta opp. Partiet har kjempet den lille manns kamp mot en for svulstig stat som stadig innførte mer kompliserte regelverk.

Slik har Fremskrittspartiet ledet an for et mer moderne Norge i over 45 år:

- Mens nordmenn ble anmeldt for å ta inn svensk TV og myndighetene beslagla paraboler foreslo FrP allerede i 1974 å oppheve kringkastingsmonopolet. Alle andre partiet stemte imot.

- FrP foreslo først å konkurranseutsette televerket (Telenor). Dette ble først gjennomført på 90-tallet, da Arbeiderpartiet foreslo det samme prinsippet som FrP hadde kjempet for i alle år. Inntil konkurranseutsettelsen måtte folk flest vente lenge for å få installert telefon i husene sine, prisene var usedvanlig høye og man hadde ingen valgfrihet til å benytte andre leverandører.

- En rekke sentrale FrP-ere satte i gang «Folkeaksjonen for brød og melk» på 80-tallet, og enkelte ble også arrestert for å ha solgt dagligvarer i helgene. I 1986 var det ikke tillatt å selge dagligvarer etter klokken 17:00. Nå er det en selvfølge å få tak i varene man trenger både på kveldstid og i helgene.

- Allerede i 1985 foreslo Fremskrittspartiet å innføre stykkpris i helsevesenet. Dette innebærer at sykehusene får midler ut fra hvor mange pasienter de behandler, fremfor å motta en sum med penger på starten av året. Dette fører til at det er lønnsomt å behandle flere pasienter og innebærer en belønning av effektive sykehus. Forslaget ble nedstemt, men kom tilbake sent på 90-tallet fra Arbeiderpartiet, som da kalte det «innsatsbasert finansiering». I ettertid har Fremskrittspartiet jobbet for å få denne finansieringsformen prioritert, og i regjering har vi sett effekten av denne type finansiering: Helsekøene går ned og flere får rask og god behandling.

- FrP var det første partiet som stilte spørsmål ved innvandringspolitikken de etablerte partiene fører, der det stilles få krav til integrering og behovet for å få innvandrere i arbeid, utdanning og som en del av samfunnet ikke ivaretas. Vi foreslo krav til norskopplæring, strengere krav for å få statsborgerskap og en rekke andre krav i integreringen, som alle ble nedstemt av de andre partiene. I dag, med FrP i regjering, er mange av disse reglene nærmest å regne som selvfølger som nesten alle partier stiller seg bak. Alle innvandrere skal integreres. Lykkes ikke integreringen har både innvandrere og samfunnet for øvrig tapt.

- Fremskrittspartiet har i alle år kjempet for moderne og pragmatiske løsninger i hverdagen til folk flest. Mens andre partier har stått på barrikadene mot systemendringer, og på den store stats side mot den lille mann som forsøker sitt beste, har FrP stått skulder ved skulder med folk flest, og mot byråkrati og unødvendige forbud og påbud. Folk flest trenger ombudsmenn som kjemper deres sak opp til den store stat, og det er mye av utgangspunktet for FrPs politikk og organisering.

Stortingsperioder

1973-1977 Stortingsperioden Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep (ALP) kom inn som et friskt pust i norsk politikk 8. april 1973.
1977-1981 Stortingsperioden Ved valget i 1977 ble valgresultatet 1,9 prosent. Partiet fikk dermed ingen representanter på Stortinget.
1981-1985 Stortingsperiode Det blir borgerlig flertall ved valget, FrP får 4,5 prosent oppslutning og er igjen tilbake på Stortinget med fire representanter.
1985-1989 Stortingsperiode Etter å ha hatt høye forventninger blir valget ikke helt som ønsket. FrP ender opp med to representanter på Stortinget, som likevel sitter på vippen i forsamlingen.
1989-1993 Stortingsperiode Fremskrittspartiet blir ved valget i 1989 landets tredje største parti med en stortingsgruppe på 22 mandater og 13 prosent oppslutning.
1993-1997 Stortingsperiode Fremskrittspartiet ender opp med 6,3 prosent oppslutning og ti stortingsrepresentanter.
1997-2001 Stortingsperiode Partiet gjorde et rekordvalg i 1997 med 15,3 prosent oppslutning, og fikk 25 stortingsrepresentanter.
2001-2005 Stortingsperiode Til tross for en svak nedgang i oppslutning fra valget i 1997, lyktes det likevel partiet å komme inn med en rekordstor stortingsgruppe. 0,7 prosentpoeng nedgang resulterte likevel i én ekstra representant, slik at Fremskrittspartiet i denne perioden hadde 26 plasser i nasjonalforsamlingen.
2005-2009 Stortingsperiode Valget ble nok et rekordvalg for FrP, som fikk 22,1 prosent oppslutning og ble landets nest største parti med tidenes beste valgresultat. Det ga 38 mandater på Stortinget.
2009-2013 Stortingsperiode Fremskrittspartiet kunne igjen juble over tidenes beste valg, med 22,9 prosent oppslutning og 41 stortingsrepresentanter.
2013-2017 Stortingsperiode Fremskrittspartiet fikk 16,3 prosent oppslutning og dannet den 16. oktober 2013 mindretallsregjering sammen med Høyre, med støtte fra KrF og Venstre – en historisk begivenhet for Fremskrittspartiet som for første gang var i regjering.
2017-2021 Stortingsperiode FrP fikk en oppslutning på 15,2 prosent i valget i 2017, og fikk dermed en stortingsgruppe bestående av 27 representanter.

FrP har fått mange gjennomslag i regjering

Her finner du noen av dem.
Les mer her

Politiske saker

Likhet for loven

I 40 år har FrP hatt fokus på at det skal være likhet for loven for alle. I 1977 satte partiet fokus på at regjeringsmedlemmer hadde særfordeler for seg selv og sin familie i forbindelse med reiser i inn- og utland og misbrukte skattebetalernes penger. Samtidig som staten manet til høyere skattemoral for folk flest, kunne regjeringsmedlemmer nyte godt av særfordeler. Etter at partiet belyste disse ordningene, opphørte de umiddelbart.

Den frie mediehverdagen

Det har ikke alltid vært en selvfølge å kunne velge ulike kanaler i TV og radio eller slippe å stå i telefonkø. I Norge har det vært forbud mot parabol og sensur av utenlandske kanaler. I debatten om moderniseringen av mediepolitikken på 1980-tallet var FrP en sterk pådriver for liberalisering og en forkjemper for å sikre valgfrihet for folk flest.

Helse og eldreomsorg

Eldreomsorg har vært viktig for FrP i alle år. Dessverre er det bare vi som ønsker å gjøre eldreomsorgen behovsstyrt, nemlig ved at brukernes behov, og ikke den enkelte kommunes økonomi, skal styre tilbudet. Fremskrittspartiet ønsker valgfrihet i eldreomsorgen. Det har vi fått gjennomslag for i regjering, ved at bevilgningene til eldreomsorg styrkes. I tillegg har vi satt i gang et prøveprosjekt med statlig finansiering av eldreomsorgen, som nå skal utvides. Eldre skal ha like god omsorg uansett hvor i landet de bor, og skal ikke kunne være en salderingspost i kommunebudsjettet. Med FrP i regjering er det også satt i gang en eldrereform, Leve hele livet, som skal gi kommunene verktøy til å heve kvaliteten på eldreomsorgen.

I helsepolitikken har det aldri vært bevilget mer til direkte pasientbehandling som med FrP i regjering. Det har ført til at helsekøene går nedover og flere får rask og trygg helsehjelp når de trenger det, uavhengig av størrelsen på lommeboken deres. Samtidig er det innført fritt behandlingsvalg, som sikrer større valgfrihet til pasientene som nå selv kan velge det beste tilbudet ut fra deres situasjon.

Les gjerne mer om FrPs helse- og eldreomsorgspolitikk her: Helse og eldreomsorg

Innvandring og integrering

FrPs representanter har helt siden 80-tallet måttet tåle meget sterke beskyldninger og påstander knyttet til partiets standpunkt i innvandringsdebatten. Vi så tidlig hvilke utfordringer landet stod overfor og fremmet raskt konkrete forslag. Allerede i 1986 fremmet FrP et helhetlig forslag om innretning av norsk innvandringspolitikk, som kun fikk våre stemmer. Til tross for at FrP har møtt hard kritikk for partiets standpunkt, står partiet sterkt. Vi vil fortsatt være det eneste partiet som tar asyl- og innvandringspolitikken på alvor. Det har vi vist gjennom å sette rekord i tvangsretur av ulovlige innvandrere og kriminelle utlendinger, innføre en rekke asylinnstramminger og stille strengere krav til integrering. FrP har fått store gjennomslag i asyl- og innvandringspolitikken, og en tydelig konsekvens av vår strenge asyl- og innvandringspolitikk er at asyltallene synker.

Du kan lese mer om hva vi mener om innvandring og integrering her

Kriminalitet

Hensynet til offeret har stått sentralt i Fremskrittspartiets justispolitikk siden partistiftelsen. Strengere straffer og mer synlig politi har vært viktig for partiet. Det har vært viktig å rette innsatsen mot hverdags-, vold- og sedelighetskriminalitet. FrP har fått betydelige gjennomslag i regjering, gjennom en tydelig satsing på synlig politi og hele straffesakskjeden. Dette betyr at mer kriminalitet kan oppklares og flere kan straffes for den kriminaliteten de begår.

Les gjerne mer om hvordan vi vil sikre økt trygghet i hverdagen her: Trygghet

Monopol, byråkrati og regulering

Da FrP for første gang ble valgt inn på Stortinget i 1973, var Norge preget av en gjennomregulert planøkonomi, byråkratisk styring og et tyngende skattenivå. Partiets raske vekst og styrke ved stortingsvalget i 1973 gjorde at flere partieter begynte å interessere seg for skattenivå og rasjonalisering av offentlig sektor. FrP har alltid hatt fokus på folk flest. Derfor har vi jobbet for å avskaffe monopoler og sørge for konkurranse. Det er forbrukerne som avgjør kvalitet og pris gjennom etterspørsel. Derfor har FrP blant annet arbeidet for at det skulle bli mulig å kjøpe melk og brød etter klokken 17, som en av mange byråkratiske reguleringer vi har jobbet for å fjerne.

Fremskrittspartiet har hatt en viktig rolle i moderniseringen av samfunnet. Også innen områder som skole, helse og samferdsel har det alltid vært viktig for FrP å legge til rette for konkurranse og mindre byråkrati.

Proteksjonistisk u-hjelp

Fremskrittspartiet har helt siden 1974 ment at handel med u-land er den fremste måten å bidra til raskere utvikling på. Selv om det fortsatt er sterk motstand mot å redusere tollbarrierene, ser vi en gradvis forståelse for at det ikke bare er rene pengeoverføringer som løser utfordringene. Selv statskanalen NRK har gjennom en dokumentarserie satt fokus på at en del bistandsprosjekter ikke har ønsket effekt. Du kan lese mer om vår bistandspolitikk her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Vi bruker informasjonskapsler for å optimalisere din bruk av nettsiden og for analyse av bruksmønsteret til våre besøkende for å forbedre nettsiden, samt gi innhold og annonser et personlig preg. Aksept gjelder for alle sider med frp.no i adressen. Les mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.


Nødvendige cookies

Nødvendige informasjonskapsler sørger for at grunnleggende funksjoner som sidenavigasjon og tilgang til sikre områder av nettstedet virker. Nettstedet kan ikke fungere optimalt uten disse informasjonskapslene.


Disse informasjonskapslene hjelper oss med å forstå hvordan nettsiden brukes av besøkende. Informasjonen er anonymisert.


Vi benytter informasjonskapsler for markedsføring for å vise innhold og annonser som er mest mulig relevant og engasjerende.