© Carl August Benneche Klevjer

Kontroll- og konstitusjon

FrP krever full sal i PST-saken

Alle de 169 stortingsrepresentantene bør være til stede når Stortinget skal stemme over forslaget om å gi sterk kritikk til Støre-regjeringen og tidligere justisminister Emilie Enger Mehl i PST-saken, mener Fremskrittspartiet.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har innstilt på at både regjeringen Støre og tidligere justisminister Emilie Enger Mehl skal få sterk kritikk for manglende styring av ressurssituasjonen i Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Samtidig er det innstilt på kritikk av tidligere justisminister Monica Mæland.

På bakgrunn av sakens alvor krever Fremskrittspartiet at behandlingen skjer med full sal.

– Denne saken er så alvorlig at vi mener alle de 169 representantene må møte i stortingssalen for å stemme over forslaget om å gi sterk kritikk til en sittende regjering og den tidligere justisministeren for manglende styring av ressurssituasjonen i PST, sier leder av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Per-Willy Amundsen.

"Vi mener alle de 169 representantene må møte i stortingssalen

Per-Willy Amundsen

Svært sjelden reaksjon fra Stortinget

Sterk kritikk, også omtalt som et daddelvedtak, er blant de mest alvorlige reaksjonene Stortinget kan rette mot en regjering eller statsråd. Bare mistillit regnes som en sterkere parlamentarisk reaksjon.

Historisk har Stortinget vedtatt svært få slike kritikkvedtak. Siden 1945 synes det bare å være seks tilfeller der kritikken har vært rettet mot en sittende regjering som sådan, og ikke bare mot enkeltstatsråder. Det understreker hvor uvanlig det er at Stortinget vurderer å rette sterk kritikk mot en regjering samlet.

– Det er svært sjelden at det blir gitt sterk kritikk til en sittende regjering. Dette understreker alvoret i saken og behovet for å gi PST tilstrekkelige ressurser til å ivareta nasjonens sikkerhet, sier Amundsen.

Alvorlig kritikk fra Riksrevisjonen

Bakgrunnen for saken er en omfattende undersøkelse av PSTs ressursbruk og effektivitet. Riksrevisjonen har konkludert med at PST ikke har vært godt nok rustet til å møte dagens trusselbilde, samtidig som Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging av utfordringene har vært mangelfull.

Ifølge kontrollkomiteens innstilling har manglende styring og prioritering bidratt til at PST over tid ikke har hatt tilstrekkelige ressurser til å løse flere av sine viktigste oppgaver.

– Riksrevisjonen har i en hemmeligstemplet rapport kommet med sterk kritikk av regjeringens satsing på PST. Det er tydelig at Russlands fullskalainvasjon i Ukraina i 2022 ikke har blitt fulgt opp med satsing på kontraetterretning og kontraterror, sier Amundsen.

Handler om nasjonal sikkerhet

Fremskrittspartiet mener saken berører helt grunnleggende spørsmål om Norges sikkerhet og myndighetenes evne til å håndtere et stadig mer krevende trusselbilde.

– PST har i fredstid hovedansvaret for å håndtere de mest alvorlige truslene mot sikkerheten i landet og mot grunnleggende nasjonale interesser. I en sikkerhetspolitisk mer krevende tid der trusselbildet er og har vært i rask endring, er det helt avgjørende at PST har tilstrekkelige ressurser til å utføre oppgavene sine, sier Amundsen.

Når Stortinget nå skal ta stilling til innstillingen, mener Fremskrittspartiet at sakens historiske og sikkerhetspolitiske betydning tilsier at samtlige representanter møter i salen og avgir sin stemme.

Dette er forslått vedtatt:

  • I lys av Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ber Stortinget regjeringen sørge for at PST er riktig dimensjonert med hensyn til organisering, styring og rammevilkår for å møte den sikkerhetspolitiske situasjonen, særskilt med hensyn til kjerneoppgaver som kontraterror, kontraetterretning og beskyttelse av myndighetspersoner i Norge.
  • Stortinget ber regjeringen etablere tiltak for å sikre at PSTs oppgaveløsning innenfor beskyttelse av myndighetspersoner ikke går på bekostning av andre kjerneoppgaver som kontraterror og kontraetterretning, for eksempel ved et organisatorisk skille, samt vurderer ytterligere tiltak for å begrense PSTs kostnader ved myndighetspersoners reiser til høyrisikoland.
  • Stortinget mener det er kritikkverdig at tidligere statsråd Monica Mæland ikke var kjent med signaler fra PST om ressurssituasjonen.
  • Stortinget mener det er sterkt kritikkverdig at tidligere statsråd Emilie Mehl ikke i tilstrekkelig grad fulgte opp tydelige signaler fra PST om økende ressursbehov.
  • Stortinget mener det er sterkt kritikkverdig at regjeringen Støre ikke har foreslått tilstrekkelige bevilgninger til PST over statsbudsjettet.
  • Dokument 3:6 (2025–2026) Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) – vedlegges protokollen.