Erfaring eller fornyelse i Finnmark?

Av Stig-Ronny Nilsen, leder for Finnmark FrP

#fylkestingvalget2027

Samtidig er det naturlig å spørre om Finnmark trenger mer av den politikken som har preget de siste tiårene, eller om vi skal fortsette det borgerlige prosjektet i Finnmark fylkesting som vil jobbe for å legge til rette for mer lokal kapital som igjen kan få mer fart på lokalt næringsliv.

Da Helga Pedersen tidligere var fylkesordfører, lanserte hun en offensiv satsing på kultur og utvikling i Finnmark. 500 nye kulturarbeidsplasser skulle realiseres, ikke vet jeg hvor mange det ble, men dette var midt i en krevende tid for fiskerisamfunnene langs kysten, og man burde kanskje brukt fokus på mer viktige tiltak?

Også nå er det krevende tider mange steder i Finnmark, vi har en varslet energi og drivstoffkrise som jo er basis for å leve og bo i Finnmark. Vi har en Ap-regjering som ikke skjønner problemet, da tror jeg ikke enda mer Ap-politikk er riktig medisin for Finnmark i fremtiden.

Hun ble også kjent for slagordet om å få «lys i husan» langs kysten. Ambisjonene var store, og målet var å skape optimisme og vekst i fylket. Etterpå har Arbeiderpartiet på flere nivå gjort “alt” for at det ikke skal være lys i husan. Energipolitikken spiller fallit, statsforvalter opptrer som brems for vekst og utvikling og klimapolitikk trumfer sunn fornuft og folks hverdagsliv. 

Mange vil hevde at resultatene ikke har stått i forhold til forventningene. Flere kystsamfunn har opplevd befolkningsnedgang, og fiskerne får stadig mer byråkrati og statlig overvåkning som gjør det svært krevende å være fisker. For mange har gleden å dra på ‘våre’ fiskefelt forsvunnet. Bedriftene får stadig mer byråkrati og rapporteringsplikter som gjør det vanskelig å drive butikk i et område som fra før har enorme utfordringer med værforhold, befolkningsgrunnlag, lange avstander, mangel på samferdselssatsing og “nordområdesatsing” som bare er overskrifter i utallige dokumenter som blir lagt i en skuff.

Tilhengerne av Helga Pedersen vil peke på at hun bringer med seg erfaring, nettverk og inngående kunnskap om hvordan politiske prosesser fungerer. Kritikerne mener derimot at hennes kandidatur representerer en videreføring av en politikk som ikke har klart å snu de grunnleggende utfordringene Finnmark står overfor.

Derfor handler debatten ikke først og fremst om Helga Pedersen som person. Den handler om hvilken politisk retning Finnmark skal velge framover. Skal velgerne satse på politikk som viser seg å ikke fungere for oss, eller er det behov for stemmer med andre løsninger?

Det er et spørsmål som velgerne selv må ta stilling til. Men én ting er sikkert: Når en så profilert politiker igjen søker tillit, er det både naturlig og nødvendig å diskutere hva som er oppnådd, hva som ikke er oppnådd, og hvilke utfordringer som fortsatt gjenstår.