Sikre bosetting og lokal verdiskaping i Finnmark

Fraflytting og befolkningsnedgang – tallene er krystallklare

Ifølge SSB har Finnmark hatt en befolkningsnedgang på rundt 2,5 % siden 2016, mens landet som helhet har vokst. Flere kommuner har hatt betydelig sterkere fall:

• Lebesby: –10 % siste ti år
• Gamvik: –12 %
• Berlevåg: –11 %
• Porsanger: –4 %

Dette er ikke tilfeldige svingninger – det er en langsiktig trend som svekker grunnlaget for tjenester, næringsliv og rekruttering.

Pendlingen øker – bosettingen faller

SSB viser at Finnmark har en av landets høyeste andeler innpendling i flere næringer. I bygg og anlegg, energi, fiskeri og industri er det vanlig at 30–50 % av arbeidskraften pendler inn, avhengig av prosjekt og sesong.

Konsekvensen er tydelig:

• Arbeidsplassene ligger i Finnmark
• Skatteinntektene går til andre kommuner
• Lokale tjenester svekkes
• Rekrutteringen blir vanskeligere

Dette er en utvikling som gjør lokalsamfunn mer sårbare og mindre attraktive for nye innbyggere.

Prisvekst og levekostnader – Finnmark rammes hardere

SSB‑tall viser at prisveksten siden 2021 har vært historisk høy:

• 2021: 3,5 %
• 2022: 5,8 %
• 2023: 5,5 %
• 2024: 3,1 %
• Mars 2026: 3,6 % (12 mnd.)

I tillegg har Finnmark særskilte kostnadsdrivere:

• Transportkostnader er 4,2 % høyere siste 12 måneder
• Bolig, elektrisitet og brensel har økt 4,9 %
• Matvareprisene har økt 6,1 % siden 2021

Når levekostnadene stiger raskere enn lønningene, blir det mindre attraktivt å bosette seg i distriktene.

Reallønnsfall og rentehopp – svekker bosettingsviljen

SSB viser at reallønna falt i både 2021, 2022 og 2023 fordi prisveksten var høyere enn lønnsveksten. Samtidig har styringsrenten økt fra 0 % i 2021 til 4 % i 2026.

For en familie med 3 millioner i boliglån betyr dette:

• Over 100 000 kroner mer i årlige renteutgifter enn i 2021

Når det blir dyrere å bo, dyrere å låne og dyrere å leve, blir det vanskeligere å tiltrekke seg nye innbyggere til Finnmark.

Verdiskaping uten lokal tilstedeværelse

Finnmark har store naturressurser – fiskeri, energi, mineraler, reiseliv og industri. Likevel viser SSB at:

• Finnmark har lavere lokal verdiskaping per sysselsatt enn landsgjennomsnittet
• En betydelig andel av arbeidskraften ikke er bosatt i fylket
• Mange bedrifter har administrasjon og skatteadresse utenfor Finnmark

Dette betyr at ressursene tas ut lokalt, men verdiene havner andre steder.

Staten må ta et tydeligere ansvar

Skal Finnmark snu utviklingen, må staten bidra med virkemidler som faktisk virker i nord.

 Sterkere økonomiske insentiver for bosetting

For å gjøre det mer lønnsomt å bo i Finnmark må staten:

• styrke skattefordelene i tiltakssonen
• gjøre det rimeligere for unge å etablere seg
• gi bedre fradrag for de som flytter til fylket
• sikre at arbeidstakere som faktisk bor her får en tydelig økonomisk fordel

Dette er nødvendig for å konkurrere med sentrale strøk.

 Klare krav til industri og næringsliv

Bedrifter som opererer i Finnmark må bidra til Finnmark. Det betyr:

• krav om lokal tilstedeværelse
• krav om lokal arbeidskraft der det er mulig
• krav om lokal verdiskaping, ikke bare ressursuttak
• bedre statlig oppfølging av at nasjonale mål om bosetting faktisk etterleves

Uten slike krav vil pendlingen fortsette å øke.

Konsekvensen av passivitet er dramatisk

Uten målrettede virkemidler vil Finnmark miste:

• folk
• kompetanse
• arbeidsplasser
• bærekraftige lokalsamfunn

Dette er ikke en utvikling vi kan akseptere.

Finnmark FrP vil:

• Staten må ta et tydelig ansvar for fast bosetting og lokal verdiskaping i Finnmark, gjennom sterke bosettingsinsentiver og klare krav til næringsliv og industri om lokal tilstedeværelse.