Vår politikkVåre kjernesaker
Våre kjernesaker
Vår politikk

By, distrikt og kommune

FrP får støtte fra boligbransjen: – Slutt å prate, begynn å handle

Boligbransjen støtter FrPs forslag for å gjøre det enklere og billigere å bygge boliger. Nå ber Erlend Wiborg Arbeiderpartiet og de andre partiene om å følge opp med handling på Stortinget. 
Publisert 02.11.2026 kl.10:07
Av: redaksjonen

Norsk Eiendom, NBBL, Usbl og Huseierne er blant organisasjonene som støtter FrPs forslag for å få fart på boligbyggingen. Forslaget inneholder 22 tiltak som skal redusere kostnader, korte ned behandlingstiden og fjerne unødvendige hindringer. 

– Det har vært veldig mye snakk, og alle sier at noe må gjøres. Her er det konkrete forslag som næringen selv sier i veldig stor grad er det som vil kunne få effekt på boligbyggingen. Da må man slutte å prate og faktisk handle, sier Wiborg.

Ventetiden koster boligkjøperne dyrt

Et av FrPs forslag er at reguleringsplaner som hovedregel skal ferdigbehandles innen to år etter at et komplett forslag er mottatt. 

SSB-tall viser at gjennomsnittlig planleggingstid i Oslo mer enn doblet seg fra 2017 til 2025, fra 2,5 til over fem år. Obos har anslått at fem ekstra år med saksbehandling i et boligprosjekt i Nydalen koster 482.000 kroner per leilighet. 

NBBL og Usbl støtter en toårsfrist og advarer om at treg saksbehandling og høye rentekostnader veltes over på boligkjøperne. Norsk Eiendom trekker også frem tekniske krav og lange planprosesser som sentrale årsaker til de høye kostnadene.

Vil fjerne kostbare krav

FrP vil gi kommunene større myndighet, redusere statlige krav og begrense statlige byråkraters mulighet til å stanse boligprosjekter gjennom innsigelser. Partiet vil også innføre en regelstopp frem til 2030 mot nye krav og reguleringer som fordyrer boligbyggingen. 

Behovet for tiltak er stort. Ifølge tall fra Virke var antall boliger under arbeid 30,7 prosent lavere enn sommeren 2022. FrP advarer om at langvarig lav aktivitet også kan føre til at byggenæringen mister verdifull kompetanse.

Ber Arbeiderpartiet støtte forslagene

Regjeringen har satt seg et mål om 130.000 nye boliger innen 2030. Samtidig mener Boligprodusentene at arbeidet med forenklinger går altfor sakte, og etterlyser gjennomføring av tiltak som allerede er utredet. 

Wiborg forventer at støtten fra bransjen følges opp på Stortinget. 

– Regjeringen lover 130.000 nye boliger innen 2030. Da holder det ikke å konstatere at ting tar for lang tid. Vi har fremmet et konkret forslag med støtte fra sentrale aktører i bransjen. Nå må Arbeiderpartiet svare på om de vil være med på å vedta det, sier stortingsrepresentant Erlend Wiborg. 

Forslaget behandles i kommunal- og forvaltningskomiteen, med frist for å avgi innstilling 17. november.

Dette er boligforslagene til Fremskrittspartiet:

  • Sørge for at byggteknisk forskrift endres med sikte på å fjerne tekniske særkrav som ligger utover nivået i Sverige og Danmark, og harmoniseres med regelverket i Danmark og Sverige.
  • Innføre en forpliktende fremdriftsplan mellom kommuner og utbyggere i plan- og byggesaker.
  • Lovfestede frister i plan- og byggesaksprosesser, herunder tidsfrister for innsigelser, klagebehandling, offentlig ettersyn og kommunens egen saksbehandling.
  • Lovforslag som slår fast at det ikke kan kreves supplerende dokumentasjon etter at frister i plan- og byggesaker er utløpt, med mindre det foreligger vesentlige endringer i tiltaket.
  • Fjerne innsigelsesretten til kommunale plan- og arealvedtak for fylkeskommunen, statsforvalteren, sametinget, statens vegvesen og andre offentlige instanser. Større nasjonale interesser som landets sikkerhet, forsvarsinstallasjoner, nasjonale samferdselsprosjekter, og beredskapsmessige hensyn ivaretas ved at regjeringen gjennom relevant departement kan fremme innsigelser i slike saker.
  • Redusere antall statlige føringsdokumenter overfor kommunene og statsforvalteren i arealpolitikken, og uten ugrunnet opphold instruere statsforvalterne om å redusere antall innsigelser som ikke har nasjonal betydning.
  • Legge til rette for nasjonale standarder og maler for kommunal saksbehandling av plan- og byggesaker, for å redusere variasjon og skjønnsvurderinger mellom kommuner.
  • Tilrettelegge for mer automatisert og digital byggesaksbehandling, herunder bruk av ByggSøk eller tilsvarende digital plattform for alle kommuner.
  • Lovforslag som presiserer at kommuner ikke kan vedta lokale tekniske særkrav i planbestemmelser eller reguleringsplaner som går ut over kravene i plan- og bygningsloven og tilhørende forskrifter.
  • Oppheve og fjerne kommunenes adgang til å fastsette bolignormer, herunder minstekrav til leilighetsstørrelse og leilighetsfordeling, som bidrar til høyere byggekostnader eller hindrer bygging av mindre boliger.
  • Lovfestet hovedregel om at behandlingen av reguleringsplaner ikke skal overstige to år fra komplett planforslag er mottatt, med unntaksadgang i særlig komplekse saker.
  • Nasjonalt tak på kommunale byggesaksgebyrer, som sikrer at gebyrene ikke overstiger faktisk selvkost og som ligger innenfor rammer som gir kommunene insentiv til rask saksbehandling.
  • Innføre nasjonal regulering av momsrefusjon ved bygging av offentlig infrastruktur ved å gi utbyggere rett til frivillig registrering i MVA-registeret.
  • Fjerne kommunenes adgang til å pålegge boligutbyggere finansiering av offentlig infrastruktur gjennom rekkefølgebestemmelser.
  • Økonomiske insentiver til kommuner som vedtar konkrete og tallfestede mål for boligbygging.
  • Innføre nye KOSTRA-indikatorer som måler kompleksitet og effektivitet i kommunale plan- og byggesaker, og som muliggjør sammenligning på tvers av sammenlignbare kommuner.
  • Oppheve utlånsforskriften og tilbakeføre ansvaret for kredittvurdering til bankene, som gjennom finansavtaleloven § 5-4 allerede har en avslagsplikt overfor lånesøkere uten tilstrekkelig betjeningsevne.
  • Styrke BSU-ordningen til minimum de rammene som gjaldt før 2023, herunder å gjeninnføre 20 pst. skattefradrag og inkludere BSU-sparingen medregnes som egenkapital i finansforetakenes belåningsgradsvurdering.
  • Avstå frem til 2030 fra å fremme eller fastsette nye krav i plan- og bygningsloven, byggteknisk forskrift og andre forskrifter som vil øke byggekostnader eller forlenge saksbehandlingstid.
  • Redusere verdsettelsen av sekundærboliger i formuesskatten fra 100 til 80 pst. av beregnet markedsverdi, for å stimulere til økt tilbud av utleieboliger.
  • Fradrag for dokumentavgiften for førstegangsetablerere.
  • Fjerne kommunenes adgang til å innkreve eiendomsskatt.
Kilde: Stortinget

Relaterte saker