En ny og strammere innvandringspolitikk

FrP stiller tydelige krav til den enkelte om å lære seg norsk, skaffe seg arbeid og følge norske lover og regler. Det handler om å verne om de sterke norske verdiene som gjør landet trygt å bo i for alle.

Fremskrittspartiet foreslår å redusere antall kvoteflyktninger til 0 for 2024. Dette skyldes et meget høyt antall ukrainere som kommer til Norge og vi må prioritere kapasiteten til å hjelpe folk i våre nærområder. Flyktninger fra andre steder i verden må hjelpes i sine nærområder, gjerne med norsk støtte til FN-drevne flyktningleirer.    

Dagens asylsystem er laget for en helt annen tid da hensikten var å kunne hjelpe enkelte dissidenter og andre som hadde behov for å flykte, ikke for enorme folkeforflytninger. Dagens asylsystem bidrar også til enorme menneskelige lidelser da det er kyniske menneskesmuglere som styrer hvem som får komme til Europa. De med størst behov for hjelp og beskyttelse har ikke nødvendigvis mulighet til å betale enorme summer til menneskesmuglere.

FrP foreslår derfor at Norge oppretter asylmottak i tredjeland der man oppholder seg mens søknaden behandles og hvis man får innvilget opphold vil det skje i tredjelandet. Det vil da sørge for at reelle mennesker på flukt vil få beskyttelse, mens det ikke vil være attraktivt for velferdsmigranter. Danmark og Storbritannia har allerede vedtatt et lignende system, og Tyskland og Italia vurderer det samme.  

Nivået på velferdsytelser er med på å påvirke hvor en person søker om asyl. Norge kan derfor ikke ha høyere velferdsytelser til asylsøkere og flyktninger enn nivået i våre naboland. I dag har Norge et høyere nivå, noe som har bidratt sterkt til at Norge for eksempel har vesentlig høyere antall ukrainere enn Sverige og Danmark. Fremskrittspartiet vil derfor redusere ytelsesnivået til maksimalt samme nivå som våre naboland. Dette vil gjøre Norge mindre attraktivt for velferdsmigranter og stimulere til økt yrkesdeltakelse.

Vi ser at andre sammenlignbare land har vesentlig høyere yrkesdeltakelse og dermed selvforsørgelse enn enn i Norge. Det er derfor grunn til å gå gjennom hele introduksjonsprogrammet og heller innrette systemet slik at det er arbeidssporet en skal inn i raskest mulig etter ankomst, og at opplæring i språk og samfunn skal skje utenom arbeidstid. Vi må også sørge for at systemet er tilpasset hvor personen opprinnelig kommer fra. Ukrainere kommer fra et samfunn som er såpass likt vårt at det er sløsing med tid, ressurser og fører til passivisering om de tvinges gjennom et introduksjonsprogram i stedet for å komme seg rett ut i arbeid etter ankomst.