Privat næringsliv driver Norge fremover

© Matej Kastelic

Ryggraden i den norske økonomien er de private bedriftene som skaper verdier og arbeidsplasser over hele landet. Norge er helt avhengig av innovasjon og ekspansjon i privat næringsliv.

Rødgrønt flertall med dramatiske skatte- og avgiftsøkninger har bidratt til uforutsigbarhet i rammebetingelsene for norske og internasjonale investeringer i Norge. Fremskrittspartiet ønsker lavere skatter og avgifter, gode rammevilkår som gir rom for utvikling, og avbyråkratisering slik at næringslivet kan ha søkelys på å skape verdier og arbeidsplasser.

Mineralnæringen er viktig for rikets sikkerhet

For å kunne sikre nyskapning og utvikling, særlig innenfor teknologi, er mineralnæringen viktig. Dessverre er majoriteten av utvinningsområder kontrollert av autoritære stater som når som helst kan stanse eksporten av disse viktige metallene.

Geologiske undersøkelser har avdekket at Norge har store uutnyttede mineralressurser. Fremskrittspartiet ønsker derfor å prioritere økt kartlegging av mineraler, forenklet byråkrati og kortere saksbehandlingstid for selskaper som ønsker å utvinne disse viktige ressursene.

Dette vil sikre trygg utvinning av mineraler og redusere Europas og Norges avhengighet av mineraler fra autoritære stater, som Kina. Mineralnæringen er risikofylt og kapitalkrevende. Vi ønsker å opprette et statlig kapitalfond som skal investere i norske utvinningsprosjekt.  

Norske sjøfolk på norske skip

Maritim næring skaper store verdier, og de norske sjøfolkene spiller en nøkkelrolle. Nettolønnsordningen er det viktigste virkemiddelet for å få norske, kompetente sjøfolk.

Regjeringen har gjennom sitt forslag til statsbudsjett for 2024 opprettholdt taket på alle segmenter, og følgelig svekket ordningen ytterlige. Dette svekker konkurransekraften til norske sjøfolk og rederier. Det skaper også utrygghet for de omtrent 13.000 sjøfolkene som dekkes av ordningen.  Fremskrittspartiet vil reversere regjeringens kutt, og fjerne alle tak.

Norske sjøfolk på norske skip

Maritim næring skaper store verdier, og de norske sjøfolkene spiller en nøkkelrolle. Nettolønnsordningen er det viktigste virkemiddelet for å få norske, kompetente sjøfolk.

Regjeringen har gjennom sitt forslag til statsbudsjett for 2024 opprettholdt taket på alle segmenter, og følgelig svekket ordningen ytterlige. Dette svekker konkurransekraften til norske sjøfolk og rederier. Det skaper også utrygghet for de omtrent 13.000 sjøfolkene som dekkes av ordningen.  Fremskrittspartiet vil reversere regjeringens kutt, og fjerne alle tak.

Et konkurransedyktig landbruk

Landbruket har dessverre blitt helt avhengige av store subsidier fra skattebetalerne. Vi tror et norsk landbruk som er tilpasningsdyktig, kan drives mer effektivt med færre statlige overføringer. Derfor reduserer vi subsidiene til landbruket i 2023 i vårt alternative budsjett.  

Den brutale krigen i Ukraina har vist at mattilgangen, særlig på korn, kan være sårbar i krig. Den generelle matsikkerheten er god i Norge, men staten må hvert år importere matkorn - avhengig av hvor gode avlingene er.

Regjeringen setter av midler til beredskapslager for matkorn, men Fremskrittspartiet mener at sentrale lagre ikke er det beste løsningen, og vil heller vurdere om lagringskapasiteten på gårdene bør økes. Dette vil bidra til bedre forsyningssikkerhet, men vil også løse logistikkutfordringer for mange bønder i kornhøsten.

Et konkurransedyktig landbruk

Landbruket har dessverre blitt helt avhengige av store subsidier fra skattebetalerne. Vi tror et norsk landbruk som er tilpasningsdyktig, kan drives mer effektivt med færre statlige overføringer. Derfor reduserer vi subsidiene til landbruket i 2023 i vårt alternative budsjett.  

Den brutale krigen i Ukraina har vist at mattilgangen, særlig på korn, kan være sårbar i krig. Den generelle matsikkerheten er god i Norge, men staten må hvert år importere matkorn - avhengig av hvor gode avlingene er.

Regjeringen setter av midler til beredskapslager for matkorn, men Fremskrittspartiet mener at sentrale lagre ikke er det beste løsningen, og vil heller vurdere om lagringskapasiteten på gårdene bør økes. Dette vil bidra til bedre forsyningssikkerhet, men vil også løse logistikkutfordringer for mange bønder i kornhøsten.

Prioriterte satsinger næring
Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk 627 000 000
Tilskott til veterinærdekning 76 000 000
Driftsutgifter (Mattilsynet) 30 000 000
Driftsutgifter (geologiske undersøkelser) 20 000 000
Støtte til Matsentralen 10 393 000
Videreutvikling av kullgruvedrift på Svalbard 10 000 000
Tilskudd til fiskerihavneanlegg 10 000 000
Driftsutgifter (Brønnøysundregistrene) 8 100 000
Tilskott til verdiskapningstiltak i skogbruket 5 000 000
Rådgivningstjeneste for konkurstruede bedrifter 3 000 000
Tilskudd til Næringsfond Longyearbyen 2 000 000
Tilskott til Utviklingsfondet for skogbruk 1 000 000

VERBALFORSLAG:

  • Stortinget ber regjeringen nedsette et hurtigarbeidende partssammensatt utvalg for å avklare fremtidig skatteregime for havbruk/akvakultur til havs, og at saken følges opp i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2024.
  • Stortinget ber regjeringen endre vilkårene for å kvalifisere til sjøfolkfradrag for mannskap på skip i begrenset fartsområde fra tre ukers sammenhengende turnusperiode til én ukes sammenhengende turnusperiode.
  • Stortinget ber regjeringen stille arbeidet med endringer innenfor rederiskatteordningen i bero, og komme tilbake til Stortinget med egnet sak hvor også samfunnsmessige konsekvenser og prosessen overfor ESA omfattes.