Advarer mot avgiftssjokk på drivstoff

Partilederen minner om at økte avgifter er usosialt, og vil rammes av de som har minst.

– Arbeiderpartiets og Høyres avgiftssjokk må betales av vanlige folk og bedrifter. Drivstoff brukes til å frakte svært mange av varene vi bruker. Dette vil slå inn i hele økonomien og gjøre alt dyrere. Den høyeste prisen vil betales av de som har minst, sier Listhaug.

Selv om Høyre er for å gradvis trappe opp CO2-avgiftene til 2035, er det også uenigheter internt i Høyre. Høyre-ordfører i Bodø, Odd Emil Ingebrigtsen, har tatt til orde for at partiet bør skrote klimamålet. Utsagnet får støtte fra Sylvi Listhaug.

– FrP er hjertens enig, og vi vil utfordre Høyre på å bli med på dette før det undergraver norske bedrifter og folks økonomi mer, sier Listhaug.

Hun mener at Høyre og Arbeiderpartiet er virkelighetsfjerne når det gjelder målene om utslippskutt, og at det ikke finnes noe beregningsgrunnlag for hvordan økte CO2-avgifter vil slå ut for folk og næringsliv. Dette har finansministeren innrømmet flere ganger, også nå nylig.

Det er i et svar til stortingsrepresentant Marius Arion Nilsen at finansministeren er tydelig på at «en økning i klimaavgiftene vil gi økte kostnader for forbrukere og næringer». Dette reagerer Nilsen sterkt på.

– En dobling av dagens avgiftsnivå vil være dramatisk for alt næringsliv, fra fiskeri og sjøfart, til landbruk og industri. Dette kombinert med stadig flere særnorske nullutslippskrav og regler gjør at regjeringen og de andre klimakameratene styrer mot en avvikling av norsk industri når regjeringen gir norsk næringsliv dårligere konkurransevilkår enn resten av verden, sier Nilsen.

Han advarer i likhet med partilederen om at regningen for økte avgifter ender opp hos vanlige forbrukere:

– Dette er spikeren i kisten for norsk konkurransekraft både til havs og på land, og vil medføre enorme ekstrautgifter som fører til dyrere frakt og varer, og regningen vil ende opp hos vanlige folk, fortsetter Nilsen.

Listhaug reagerer på at regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett kommer med flere særnorske klimakrav.

– Særkrav som utslippsfrie offshorefartøy, krav om nullutslippsmaskiner når det skal kjøpes inn bygge- og anleggstjenester, og ny CO2-avgift for små og mellomstore bedrifter fordyrer og undergraver norsk konkurransekraft. Denne galskapen kan ikke fortsette, sier Listhaug.

I regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen å innføre ny CO2-avgift på naturgass og propan (LPG) for ikke-kvotepliktige virksomheter fra 1. januar 2027.

Dette gjelder bedrifter i Norge som ikke er med i EUs kvotesystem for utslipp. I praksis vil innføringen av avgiften gjelde for små og mellomstore bedrifter som allerede har lave utslipp. 

– Finansdepartementet har innrømmet at de ikke vet hvordan den vil slå ut økonomisk for små bedrifter i Norge. Det vi vet er at dette er elendig distriktspolitikk og gir dårligere rammevilkår for norske bedrifter. Denne avgiften må stoppes. Ansvaret for det ligger nå hos Senterpartiet, sier Listhaug.

Mange små og mellomstore bedrifter utenfor EUs klimakvotesystem som bruker naturgass og propan har i dag ingen andre alternative energikilder som klarer å oppnå den høye temperaturøkningen som kreves i produksjonen. CO2-avgiften på naturgass og propan vil derfor være en ren kostnadsbyrde for små industribedrifter.

– Selvskadingen av norske industrier vil ingen ende ta. Vi bør sørge for å sikre gode rammevilkår for industriene - ikke gjøre det vanskeligere for bedrifter som allerede sliter, fortsetter Listhaug.

Hun advarer om at dårligere rammevilkår i et allerede presset marked, er dårlig nytt for investeringer og skape nye arbeidsplasser ute i distriktene.

– Dette er dårlig distriktspolitikk, og for mange bedrifter så vil avgiftsøkningen ha alvorlige konsekvenser for investeringer og arbeidsplasser, og i ytterste konsekvens føre til at bedrifter flytter ut av landet, sier Listhaug.

Mens dagens Arbeiderparti-regjering er mer opptatt av å sitte stille i båten når folk opplever dårligere råd, økt rente og svekket økonomisk handlefrihet, har Sverige en helt annen tilnærming.

Listhaug viser til at regjeringen bør følge Sveriges eksempel som på onsdag kom med en krisepakke for svenske husholdninger og næringsliv. Hun viser til at svenskene allerede har halvert matmomsen og redusert drivstoffavgifter på eget initiativ for å dempe prisveksten for vanlig folk. Dette har ført til at den generelle prisutviklingen i Sverige har gått ned med 0,6 % i april. I Norge har prisveksten økt, som har ført til at Norges Bank har varslet at de setter opp renten.

– Svenskene kutter avgifter på drivstoff, hjelper husholdninger med å redusere matmomsen, gir støtte til flybransjen og til bønder som sliter med økte gjødselpriser. Her i Norge har vi en handlingslammet regjering som fører en politikk, spesielt knyttet til klima, som gjør det dyrere og vanskeligere for folk og bedrifter. I dagens bilde må vi tenke motsatt, og gjøre det enklere å skape arbeidsplasser, og sikre at prisveksten går ned, avslutter Listhaug.