– Alle kort skal på bordet

Både Amundsen og partileder Sylvi Listhaug har flere ganger understreket betydningen at at alle steiner blir snudd for få fakta på bordet.

– Det handler om et persongalleri som har vært i en svingdør mellom politikk, diplomati, bistandsorganisasjoner, internasjonale stiftelser og som fremstår som internasjonale nettverksbyggere. Dette strekker seg i alle fall tilbake til prosessen rundt Oslo-avtalen på 1990-tallet, har Listhaug tidligere uttalt. 

Amundsen er svært fornøyd med at FrP har fått gjennomslag og enstemmig Storting står bak at granskingen må strekke seg langt tilbake i tid. 

– Særlig viktig er det at granskningen skal gå helt tilbake til prosessen som ledet frem til Oslo-avtalen i 1993, understreker han.

Mandatet gjør at granskingskommisjonen skal se på bindinger mellom organisasjoner, stiftelser og nettverk hvor Norge har vært engasjert.

– Det legges til grunn et vidt mandat som skal omfatte forholdet mellom norske myndigheter og eksterne organisasjoner, stiftelser og nettverk hvor Norge har vært engasjert. Tildeling og bruk av bistandsmidler og andre offentlige tilskudd til internasjonale organisasjoner skal undersøkes, men også kultur, praksis, styringssystemer og kontrollmekanismer i utenrikstjenesten, sier Amundsen.

Amundsen er svært fornøyd med at det stilles krav til at medlemmer i kommisjonen ikke skal ha partipolitisk tilknytting, eller nettverk til miljøene som skal granskes. Det siste ved at det stilles skjerpede krav til habilitet som går lengre enn forvaltningsloven.

– Det legges videre opp til at det utformes en særlov som gir kommisjonen uinnskrenket tilgang til alle relevante opplysninger, uten hinder av lov- eller avtalebestemt taushetsplikt  Dette er nærmest politilignende undersøkelsesmetoder og fullmakter, opplyser Amundsen.

– Tildeling og bruk av bistandsmidler og andre offentlige tilskudd til internasjonale organisasjoner skal undersøkes, men også kultur, praksis, styringssystemer og kontrollmekanismer i utenrikstjenesten,