Justis og beredskap
Bedrageri av eldre må på dagsorden
- Det verste for ofrene må være at sakene ikke prioriteres. En oppklaringsprosent på 30 er ikke bare urimelig lavt, det viser at regjeringen har feilet, sier Helge André Njåstad.
De eldre oppsøkes både av svindlere hjemme, og svindles på nett for store summer. Ifølge Økokrim opererer de kriminelle i organiserte nettverk, og på tvers av landegrensene. Utbyttet investeres blant annet i narkotika og våpen, eller finansierer annen alvorlig organisert kriminalitet.
Utfordrer Mehl
- Jeg vil utfordre regjeringen og justisminister Mehl på å igangsette konkrete tiltak raskt, sier Njåstad.
Han påpeker at risikoen for å bli tatt er forsvinnende liten, og straffene lave. Sakene må prioriteres høyere, og straffene må skjerpes. I dag er strafferammen for grovt bedrageri 6 år, noe som gjør at man kan svindle hundrevis av personer for enorme beløp, og likevel være fri etter maksimalt 3-4 år.
- Det gjør at balansen mellom risiko og belønning i dag er tippet sterkt i de kriminelles favør, sier Njåstad.
Konkrete forslag
Njåstad foreslår at straffene økes. Enten ved å øke strafferammen, eller ved å fjerne «kvantumsrabatten» hvor antall lovbrudd ikke adderes opp i dommen.
- Oppdagelsesrisikoen må betraktelig opp. Dette kan løses med mer ressurser til politiet og tydelig prioritering gjennom bl.a. Riksadvokatens tildelingsbrev. Man bør også vurdere å slå sammen Økokrim og KRIPOS etter modell fra bl.a. Danmark og Sverige. Dette er en debatt som er moden til å løftes nå, sier Njåstad.
Han nevner også muligheten for et offentlig «bedrageriregister» for folk som er dømt for grove bedragerier.
- Vi vet at mange bedragere er notoriske gjengangere, som retter seg etter svake grupper, som eldre. Vi vet også at de sjelden blir avslørt av ofrene sine, så her må samfunnet ta ansvar. Et register kan både gi offentligheten et redskap i kampen, og ha en viss avskrekkende effekt, avslutter Njåstad.