Bedre psykisk helsehjelp til ungdom

De siste årene har vi sett en betydelig økning i behovet for psykisk helsehjelp til barn og unge.

Haukeland universitetssykehus behandlet i 2021 over 1000 flere barn og unge for psykiske lidelser sammenlignet med 2019. Helse Sør-Øst slår også alarm om situasjonen: de opplever en økning på over 20 prosent ved sine sykehus siden 2019. Det er spesielt mange henvisninger fra barn og unge som sliter med spiseforstyrrelser.

Også innen voksenpsykiatri er pågangen stor, og erfaringene fra blant annet Helse Bergen er en særlig stor økning i unge voksne pasienter. Ensomhet, arbeidsledighet og dårlig økonomi er faktorer som kan ha gitt sårbare personer psykiske problemer. Det svekker deres livskvalitet, deres evne til selvforsørgelse og deres selvbilde.

Fremskrittspartiet er svært bekymret for situasjonen og frykter at mange utvikler mer alvorlige og varige psykiske lidelser før de får hjelp. Det kan få alvorlige konsekvenser, og i verste fall koste liv. Derfor mener Fremskrittspartiet at vi må ruste opp psykisk helsevern, senke terskelen for å oppsøke hjelp og gjøre den mer tilgjengelig for unge.

Fremskrittspartiet mener det er viktig at man kan yte hjelp og støtte på et tidlig tidspunkt ovenfor ungdom, og vil styrke satsingen på psykisk helse og livsmestring i skolen ved å blant annet ha faste skolepsykologer.

I de nye læreplanene fra 2020/2021 er livsmestring og folkehelse lagt inn som nytt tema. Det er positivt, men det gjenstår mye for at dette fylles med innhold. Det er fortsatt opp til hver enkelt lærer å vurdere omfang av undervisningen og behov. Det er derfor behov for å øke læreres kompetanse på livsmestring. Den nye læreplanen setter i gang undervisning av elever, men med lærere uten tilstrekkelig kunnskap i psykisk helse.

En økt satsing på forebyggende arbeid i skolen vil kunne bidra til at flere unge på et tidligere tidspunkt får hjelp til å håndtere små og store hverdagsproblemer, stress, bekymringer og kriser – før de blir alvorlige og krever omfattende behandling i spesialisthelsetjenesten. Dersom flere unge på et tidlig tidspunkt føler de mestrer livets små og store utfordringer, vil flere klare fullføre videregående opplæring og mestre overgangen til voksenlivet. Det er positivt både for den enkelte og for samfunnet som helhet.

• Legge til rette for flere skolepsykologer i skolene
• Sikre en større satsing på livsmestring i skolene. Kunnskap om psykisk helse og god klasseledelse bør inn lærerutdanningen, og få større plass i flere av de etablerte fagene i skolen.