Et velferdssamfunn krever at alle har lik tilgang til velferdstjenester
Bruken av digitale tjenester øker. For veldig mange betyr det en enklere hverdag hvor man kan får tilgang til informasjon, tjenester og utføre oppgaver raskere, smidigere og billigere enn før. I flere deler av offentlig sektor har Norge et moderne tjenestetilbud, og Altinn er et positivt eksempel på at Norge ligger i forkant.
Samtidig er det fare for at den raske teknologiske utviklingen skaper utilsiktede vinnere og tapere i samfunnet. Det er mange mennesker som av ulike årsaker har problemer med å forstå eller bruke digitale tjenester. Vi kan ikke tillate at tilgang til velferdstjenester begrenses for personer uten digital kompetanse. I en «analog verden» kunne disse få løst sine behov og motta nødvendig bistand gjennom kyndig veiledning av folk «i skranken». Når tjenestene digitaliseres forsvinner ofte de fysiske møtepunktene, og da mister man de menneskelige kontaktpunktene hvor man fikk bistand og rettledning.
Det er viktig å minne om at dette ofte handler om svært enkle hverdagsoppgaver. Det kan være enkle ting som problemer med å kjøpe bussbillett fordi man ikke har digitale betalingsløsninger, pådrar seg ekstra kostnader ved legebesøk fordi man ikke har mobilbank, ikke får svare på det digitale vaksinetilbudet og ikke aner hvor de kan finne digital selvangivelse.
I lys av dette har offentlig sektor et spesielt ansvar i å sikre tilrettelegging og bistand med offentlige tjenester. I dag er det frivillig for kommuner og fylker om de vil tilby opplæringen og veiledningen folk trenger for å ta i bruk digitale løsninger. En kartlegging gjennomført av Rambøll, viser at det kun er 75 kommuner og 2 fylkeskommuner som har etablert et permanent veiledningstilbud i grunnleggende digitale ferdigheter.
På nasjonalt nivå er det utviklet en digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025. Det er positivt, og det er derfor viktig at man klarer ivareta hele befolkningens behov. Et samfunn der noen grupper faller utenfor fordi de ikke har kunnskap om hvordan digitale løsninger fungerer, er ikke akseptabelt.
Fremskrittspartiets landsmøte vil at det digitale klasseskillet bygges ned. Godt samarbeid med frivillig sektor og IKT bedrifter bør stimuleres. I tillegg bør man sikre offentlige tjenestetorg i hver kommune, hvor innbyggere kan få hjelp «i skranken» for å utføre viktige oppgaver som er blitt digitalisert.
Ved strukturert etablering av slike tjenestetorg i alle landets kommuner, kan man bidra til at folk får tilgang på digital bistand uavhengig av hvor man bor. Slike tjenestetorg kan i enkelte distriktskommuner også tillegges oppgaver med distribusjon av andre viktige ting, som for eksempel trygg distribusjon av reseptbelagte medisiner i kommuner uten eget apotek, bilskilt i kommuner uten egen veitrafikkstasjon etc.
Landsmøtet ber stortingsgruppen jobbe for at det digitale klasseskillet fjernes gjennom opprettelse av offentlige tjenestetorg i alle kommuner hvor man kan få opplæring og bistand til å håndtere digitale tjenester.