Brannsjef Rune Larsen og brannkonstabel Joachim Mathisen ønsker begge at det skal åpnes for at de i Brannvesenet som selv ønsker det, skal kunne fridykke ved drukningsulykker, og kurses i dette, som et supplement til annen etablert beredskap. FrPs Julia Brännström støtter ønsket, og mener at fagmiljøet og partene i arbeidslivet må klare å komme frem til en ordning man kan akseptere. Hun vil følge opp saken politisk.

Arbeid og velferd

Først på stedet – men får ikke redde liv under vann

– At brannvesenet ikke får lov til å fridykke ned og hente opp noen de ser holder på å drukne, når de selv ønsker å bidra, virker helt urimelig, sier Fremskrittspartiets arbeidspolitiske talsperson, Julia Brännström Nordtug.

I Norge er brannvesenet ofte først på stedet når noe skjer. Dette gjelder også når noen har falt i vannet, og holder på å drukne. I slike tilfeller kan brannvesenet bidra med overflateredning, og enkelte steder også med redningsdykkere eller elvereddere der det er etablert.  

Det de ikke får lov til er å fridykke. Dette er den raskeste metoden, og har stor verdi i akutte situasjoner. Et konkret eksempel på en situasjon, er et lite barn som en varm sommerdag tumler ned fra brygga, og ligger sprellende på to meters dyp. Arbeidstilsynet har slått fast at brannkonstabelen i dette tilfellet skal bli stående på brygga. Å fridykke ned for å redde barnet, er for farlig. 

– Vi får lov til å vasse, og snorkle, men ikke fridykke ned, sier brannsjef Rune Larsen ved Mosseregionen interkommunale brann og redning (MIB).

Redningsdykkere er ofte for langt unna

Larsen er en av mange, som i flere år har jobbet for at brannkonstabler som selv ønsker det, skal få mulighet til å fridykke ned for å redde liv. Blant forutsetningene er at forholdene er trygge, og at redningsdykkere enten er for langt unna eller ikke tilgjengelige. 

– I dag kan vi kan i teorien benytte nødrett, men det betyr at vi ikke får trent på livredning under vann, eller lært hvilke forhold som er trygge. Dette utsetter folkene våre for større fare enn om de hadde vært trent og kurset. Det er elendig HMS, og ikke noe å basere seg på, forklarer Larsen. 

Forbudet fra Arbeidstilsynet gjelder til tross for at svømming under vann er blant de fysiske testene til opptak ved Brann- og redningsskolen (BRSK).

Skoleelever får lov

– Dette forbudet må vi se på. Brannvesenet er i hele Norge. De tar på seg noen av de farligste jobbene i samfunnet og er ofte først på stedet når ulykken skjer. Her forteller de at de ønsker å hjelpe, men får ikke lov. Derfor vil Fremskrittspartiet se på hvordan regelverket kan endres, for å sikre brannmenn en tryggere arbeidshverdag med trening på dette, og samtidig trygge oss som ferdes ved og i vann, sier Nordtug. 

– Det er et paradoks at en 16-åring med livredderkurs kan bli sendt ut på dypet for å hente opp noen som holder på å drukne, mens en brannkonstabel som vil hjelpe, tvinges til å stå på stranden og se på, sier Nordtug.  

Brannsjef Larsen understreker at spørsmålet ikke handler om redningsfridykking. Det de ber om er at regelverket skal åpne for mulighet til å fridykke ned til en person som de ser under vann, på en trygg og sikker måte. 

– Vi har for mange drukningsulykker i Norge. Det trenger vi forebyggende tiltak mot. Men vi trenger også tiltak som sikrer hjelp når ulykken skjer, sier Nordtug, som vil følge opp saken politisk.