FrP er på lag med havbruksnæringen
Etter regjeringspartiene med Venstre og Pasientfokus vedtok grunnrenteskatt på havbruk med tilbakevirkende kraft mai 2023, har reaksjonene på kysten blant folk og næringsdrivende vært store. Skatten var drastisk, uoversiktlig, lite utredet og tok med seg et stort byråkrati. Kort tid etter innføringen har heldigvis næringen klart å omstille seg, men næringen er samstemte i at innretningen på skatten har vært ugunstig og reaksjonene mot innføringen av normprisråd har vært særlig store.
Etter at Fremskrittspartiet la frem sitt alternative statsbudsjett har mediene fremstilt det som at vi har snudd i saken om lakseskatt. Det stemmer ikke. I vårt alternative statsbudsjett fremmer vi forslag om å avvikle prisrådet, som bransjen har vært spesielt skeptiske mot. Vi foreslår også at havbruksnæringen skal følge alminnelige skatterettslige prinsipper og la selskapene skatte av sine faktiske inntekter og utgifter.
Provenyet for grunnrenteskatten på havbruk er usikkert, og Regjeringen forventer et nettoproveny (skatteinntekt) på skatten tilsvarende 3,5 mrd. kroner, men denne forventningen er nærmest som å skyte i blinde. Normprisrådet har enda ikke kommet med sin første prising enda, som skal gi grunnlag for skatteberegningen.
Fremskrittspartiet vil derfor følge denne saken opp i revidert nasjonalbudsjett til våren 2025 når korrekt proveny for skatteberegningen foreligger, og har så absolutt ikke snudd i saken om lakseskatt
Næringen har selv uttrykt at de både kan og vil bidra til fellesskapet med skatter, men at der må skje på riktig måte. Normprisrådet har gjort at næringen får enormt med ekstraarbeid, gjennom rapporteringer for skatteutregning. I følge en rapprt fra NHHS Consulting har utgiftene til ekstern rådgivning og revisjon økt i snitt med 84 prosent i havbruket, etter innføringen av lakseskatten. Det er resultatet av dårlig politisk håndverk.
Når næringen selv er positive til å bidra til fellesskapet, er det politikernes jobb å sørge for at det skjer gjennom solide prosesser, der næringen selv er involvert. I 2019 kom et bredt politisk flertall på Stortinget frem til enighet om at produksjonsavgiften kunne økes, i tråd med næringens eget ønske. Fremskrittspartiet står fortsatt fast på at det er beskatning gjennom produksjonsavgift, fremfor grunnrenteskatt, som er den fornuftige fremgangen overfor næringen.
Gjennom Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett styrker vi norsk havbruksnæring. Til sammen foreslår vi skatte- og avgiftslettelser på nesten 60 mrd. kroner, hvorav 12 mrd. kroner går til kutt i formuesskatten. Dette i tillegg til at vi foreslår avvikling av det håpløse normprisrådet. For FrP er det viktig at Norge er at land som det er attraktivt å investere i, og som legger til rette for norsk eierskap. Det er viktig for havbruksnæringen og samfunnet for øvrig. Det sørger FrP for i vårt alternative budsjett.