Hvil i fred – Takk for at du ga alt for Norge!
Kongen vokste opp som Prins på Skaugum i Asker sammen med sine eldre søstre, prinsessene Ragnhild og Astrid.
Da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940 flyktet kongefamilien nordover og Kronprinsesse Märtha tok med seg barna over grensen til Sverige, før de reiste videre til USA etter invitasjon fra President Franklin D. Roosevelt. Etter at Norge igjen ble fritt kunne Prins Harald vende tilbake, sammen med Kong Haakon, sin mor og sine søstre. De gikk i land på Honnørbrygga i Oslo, der de ble møtt av Kronprins Olav og et stort menneskehav, som ønsket dem velkommen hjem.
Som åtteåring startet han på Smestad skole. Han fortsatte utdanningen på Oslo Katedralskole, før han fortsatte på krigsskolen. Etter plikttjenesten reiste Kronprins Harald til Oxford der han studerte statsvitenskap, økonomi og historie.
Da Kong Haakon døde i 1957 ble Prins Harald Norges kronprins. Ved Kong Olavs side fikk han stadig flere representasjonsoppdrag. Han måtte vente lenge på sin hustru og først i 1968 fikk han gifte seg med Sonja Haraldsen. De fikk to barn, Prinsesse Märtha Louise og Prins Haakon. Da hans far, Kong Olav døde i januar 1991, ble han Norges statsoverhode.
Kong Harald var hele folkets Konge. Han var morsom, varm og jordnær. Dette fikk alle som møtte ham på hans utallige besøk rundt i lokalsamfunn over hele landet oppleve.
Han var idrettskongen, som deltok i tre OL og vant VM. Han var selverklært sportsidiot, ivrig til stede på en rekke idrettsarrangementer. Han var friluftskongen som dro på jakt og laksefiske. Han var barnas konge. Barns oppvekstforhold ble en hjertesak for Kong Harald, som tok opp problemet med mobbing i en av sine mange taler.
Kong Harald har alltid utstrålt varme, raushet og omtanke for andre mennesker. Han har alltid sett hver enkelt av dem han har møtt og i sin trofaste gjerning alltid hatt glimt i øyet og plass til humor.
Våre tanker går til Dronning Sonja, Kronprins Haakon og resten av kongefamilien.
Hvil i fred. Og takk for at du ga alt for Norge!