Amnesty kom nylig med en rapport der de mener at Israel driver med Apartheid. Himanshu Gulati er stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet og leder for Israels venner på Stortinget. Han mener at anklagen fra Amnesty er helt feil og at organisasjonen burde bruke tiden sin på noe annet.

– Jeg blir ikke sjokkert over at Amnesty nå anklager Israel for å drive med apartheid. De har gjennom en årrekke kommet med en rekke grunnløse påstander om Israel. Det er ingen tvil om at konflikten mellom Israel og palestinerne både gjør situasjonen krevende for mange og skaper ofre på begge sider, men Israel er det eneste demokratiet i Midtøsten der alle jøder, muslimer og kristne kan leve med samme rettigheter og likhet for loven, sier Gulati og fortsetter:

– Flere av landene i Midtøsten kunne med fordel lære av Israel, både når det gjelder religiøse minoriteter, seksuelle minoriteter og andre utsatte gruppers rettigheter. Tilfeldighetene gjør at den israelske ministeren som besøkte Norge noen uker siden er en arabisk muslim, at Israels tidligere viseambassadør til Norge og nå ambassadør til Azerbaijan er en kristen araber, og at det var en arabisk høyesterettsdommer som dømte en tidligere president til fengsel. Dette hadde ikke skjedd i det Amnesty kaller en apartheidstat, forteller Gulati.

Stortingsrepresentanten reagerer på at Israel ofte blir satt i et dårligere lys enn hva som er tilfellet.

– Israel ble for eksempel fordømt av FN 14 ganger i 2021, mens alle andre land i verden totalt fikk 5 fordømmelser mot seg. Det er en urettferdig skjevfordeling som ikke stemmer med virkeligheten. Jeg tror ikke det er mange som oppriktig tror at Israel er verre enn Saudi Arabia, Iran og Kina. Israel har likestilling og ytringsfrihet for alle minoriteter, noe som skiller seg kraftig fra en rekke autoritære og diktatoriske stater i verden i dag. Israel er verken et perfekt land eller feilfrie, men Amnesty, FN og andre organisasjoner burde fokusere mer på menneskerettighetsbrudd i land der befolkningen daglig undertrykkes og fratas sine muligheter til å leve ut sin religion, legning eller å stå for sine politiske meninger, avslutter Gulati.