
Familie og oppvekst
IP-lagring for å stoppe overgrep mot barn
Kripos måtte i 2019 forkaste hvert femte tips om nettovergrep på grunn av manglende lagringsplikt av IP-adresser, skriver Aftenposten. Så mange som 645 tips om nettovergrep ble forkastet på grunn av manglende lagring av IP-adresser, og dette utgjorde 27 prosent av tipsene.
FrPs justispolitiske talsmann, Per-Willy Amundsen, legger press på regjeringen for å innføre lagring av nordmenns IP-adresser. Det handler om barns sikkerhet, understreker han.
Barnas sikkerhet kommer først
Politiet får i dag internasjonale henvendelser om norske IP-adresser som har lastet ned overgrepsvideoer med barn, men de klarer ikke å finne ut hvem det er.
– Sett hvor lite inngripende dette egentlig vil være, og effekten det ville ha på oppklaring av konkrete kriminelle forhold, er det vanskelig å forstå at vi fortsatt ikke har dette på plass i Norge, sier Amundsen og legger til:
– Dette er avgjørende viktig for å stoppe overgrep mot barn.
Igangsatte arbeid
Amundsen forteller at han som justisminister satte i gang et arbeid i departementet for å finne ut hvordan dette kunne gjøres rent praktisk. For å legge press på regjeringen har Amundsen stilt et skriftlig spørsmål til justisministeren, hvor han krever svar på om ministeren vil få fortgang i arbeidet med å få på plass et lovverk som hjemler lagring av IP-adresser.
– Jeg forventer nå at arbeidet er ferdig, og at Monica Mæland (H) kan fremme et lovforslag som Stortinget kan vedta ganske raskt, sier Amundsen.
Godt balansert med personvernet
I dag skal informasjon om hvilke IP-adresser som har vært benyttet av den enkelte abonnent, slettes etter 21 dager. Fremskrittspartiet vil at internettleverandører skal få plikt til å lagre disse i seks måneder.
– Storbritannia, som går langt på kameraovervåkning og innsamling av data, greier å gjennomføre datalagringen på en måte som balanserer personvernet godt. Norge bør inspireres av dette, sier Amundsen og fortsetter:
– På samme måte som at alle personer som bruker en telefon kan identifiseres med et telefonnummer, bør alle som er på internett kunne identifiseres gjennom en IP-adresse.
IP-lagringen vil gjelde alle brukere, men Amundsen understreker at politiet må ha god grunn til mistanke for å få ut dataen:
– Det betyr i praksis bare at det blir liggende på serveren til internettleverandøren. Ingen andre skal få tilgang på informasjonen, sier han.
Bedre beskyttelse
Dette er ikke det første oppslaget som vitner om at manglende IP-lagring vanskeliggjør arbeidet mot nettovergrep. I VG 11. april 2019 kunne man lese at Kripos-sjefen uttalte at Kripos stadig mottar tips om norske gjerningsmenn som de ikke får gått videre med fordi Norge ikke har krav til lagring av IP-adresser.
– Det er uakseptabelt at mistenkte overgripere unnslipper på grunn av manglende lovverk. Vi må få på plass seks måneders IP-lagring, og på den måten sikre ofre for overgrep bedre beskyttelse, avslutter Amundsen.