De siste årene har vi sett en ny kultur vokse frem. Flere hevder å være krenket, enten på vegne av seg selv eller andre. Ofte må selskaper eller kjente personer unnskylde seg, trekke produkter, endre logo eller fjerne noe som har gått på TV. Dette hysteriet er importvare fra USA, som Frp tar tydelig avstand fra.

Identitetspolitikk er at man vektlegger noens kulturelle identitet og gruppetilhørighet fremfor deres særegne karaktertrekk, og lager politikk eller fremsetter krav på bakgrunn av dette. Konsekvensen er at avstanden og forskjellen mellom mennesker blir større, forståelsen mindre og tilliten vaskes bort. Det går direkte mot prinsippet om å bedømme mennesker ut fra deres karakter, og ikke medfødte egenskaper.

De siste årene har slike debatter kommet til overflaten i Norge. Siv Jensen bedrev såkalt «kulturell appropriasjon» ved å kle seg ut som indianer i 2017, Mads Hansen ble beskyldt for å være rasist for å bruke spray tan i forbindelse med et humorinnslag, og Nidar måtte trekke en påstått rasistisk reklame spilt inn av et japansk produksjonsselskap i Tokyo. I tillegg har flere selskaper lansert eller meldt at de kommer med nye, såkalte krenkefrie logoer, som Diplom Is og Norturas Joikakaker. Hvis ikke man gjør det som er politisk korrekt blir man fryst ut, hengt ut, boikottet eller utsatt for andre sanksjoner som gjør det vanskelig å stå imot.

«Woke-bevegelsen» krever statuer revet, TV-serier fjernet og historien skrevet om. Det virker som om de har glemt at noen kan ha vært viktige, historiske personer, samtidig som de har hatt et dårlig menneskesyn ut ifra vår tids standarder. De krenkede har også møtt ytringer med vold.

Dette er en skremmende utvikling som truer en av våre viktigste, demokratiske pilarer, nemlig ytringsfriheten. I sommer så vi dramatiske bilder der demonstranter ble angrepet, og pøbler kastet jernrør etter politiet i Norge.

Dette skal vi ikke godta. Selv om ord kan krenke oss, fører ikke ord, meninger eller standpunkter vi ikke liker, til fysisk smerte. En uttalelse noen reagerer på og misliker sterkt, kan på ingen måte sidestilles med voldshandlinger. Men selvsagt bør enkelte ytringer være ulovlige, slik som å oppfordre til vold, terror eller andre ulovlige handlinger. Dette reguleres av lovverket.

Et annet begrep som er direkte importvare fra USA er strukturell rasisme. Nylig kunne vi lese at varaordfører i Oslo, Kamzy Gunaratnam (Ap) vil kurse kommunale ansatte i strukturell rasisme. Dette er del av en pågående kampanje om å fremstille Norge som et rasistisk samfunn. Det er det ikke.

Norge er blant de beste og mest frie samfunnene å leve i for absolutt alle. Det finnes ikke et eneste land hvor det er bedre å bo for alle personer, uansett kjønn eller hudfarge.

En annen side av dette er trangen til å viske kjønn bort fra språket vårt, eller systematisk diskriminere folk basert på bakgrunn av hvilket kjønn de har. Som forslag om å erstatte «mor» med «fødeforelder», at vi etter 900 år skal fjerne ordet «lensmann», eller at byrådet i Bergen ikke lenger skal kalle opp gater etter menn. Dette er misforstått likestilling. Det finnes grenser for politikk. Politikere skal løse folks hverdagsproblemer, ikke problemer som ikke finnes. Fremskrittspartiet er bekymret for en utvikling der ytringsfriheten er under press, krenkelseshysteriet får fotfeste, historien blir forsøkt skrevet om og man sorterer folk etter gruppetilhørighet fremfor å se enkeltmennesket.

Fremskrittspartiets mener:

• At mennesker skal vurderes ut ifra individuelle kriterier
• At ytringer ikke kan sidestilles med fysisk vold
• At partiet skal være en motvekt til identitetspolitikk og krenkelseshysteri, og jobbe for at

  dette ikke får ytterligere fotfeste i Norge
  

• At diskriminerende lover og ordninger må fjernes
• Historien skal ikke skrives om for å blidgjøre marginale særinteresser og radikale krefter