Kunnskap er frihet: – Beredskap må ut av dokumentene og inn til folk

Albertsen innledet med et sterkt bilde av en krisesituasjon mange vil kjenne ubehaget ved å forestille seg.

– Se for deg at du sitter hjemme etter en lang dag. Plutselig blir det mørkt, ikke bare hos deg, men i hele nabolaget. Stillheten brytes av flyalarmen. Et tungt drønn i det fjerne. Hva gjør du? spurte han.

Med erfaring som sikkerhetsleder på en borerigg i Nordsjøen trakk han paralleller til beredskapsarbeidet til havs.

– Vi øver hver uke. Ikke fordi vi forventer at noe går galt, men fordi vi vet at det kan skje. Mannskapet vet hva de skal gjøre, hvor de skal gå, og hvem de skal lytte til. Det er derfor beredskapen fungerer, sa Albertsen.

Han mener kommunene i dag i for stor grad baserer seg på planer som ikke når ut til folk flest.

– Våre kommuner skal være beredskapsledelsen når noe skjer. Innbyggerne er mannskapet. Men hvor mange vet egentlig hva de skal gjøre? De aller færreste, vil jeg tro, sa han.

Ifølge Albertsen gir dagens system en falsk trygghet.

– Kommunene har planer, risikoanalyser og kriseledelse. Men det stilles ingen krav til at innbyggerne faktisk kjenner til dem. Hva er planer verdt hvis folk ikke vet hva som står i dem? spurte han.

Han tok til orde for en tydelig kursendring, der beredskap ikke bare blir et administrativt ansvar, men noe som angår hele befolkningen.

– Vi må slutte å gjemme beredskapen i dokumenter. Den må ut til folk. Alle innbyggere må vite hva de skal gjøre, hvor de skal gå og hvor de finner informasjon – ikke som en PDF på en nettside, men på en måte som faktisk når frem, sa Albertsen.

Avslutningsvis utfordret han partifeller og lokalpolitikere over hele landet til å ta en mer aktiv rolle.

– Vi FrP-ere skal være sikkerhetsledere i kommunene våre. Ikke i stilling, men i tanke. Vi skal gjøre folk i stand til å håndtere kriser selv. For når alarmen går, må mannskapet vite hvor livbåtene er.