Ny avfallshåndtering bør konsekvensutredes

I og med at LIBIR er et interkommunalt selskap, styres virksomheten av et eget styre og øverst er representantskapet. Dette er altså en sak som Bystyret ikke får til behandling. Bystyret har utpekt medlemmer til representantskapet og også styret. Dette demonstrerer kanskje at svakheten med interkommunale selskaper er at folkevalgtes innflytelse svekkes, men de som er utpekt, har muligheter til å påvirke, og derfor har disse et stort ansvar.

Forslaget som nå skal gjennomføres, medfører at restavfall skal hentes bare hver fjerde uke. Hensikten er å tvinge innbyggerne til å sortere bedre. Ordningen innebærer en vesentlig endring i en grunnleggende kommunal tjeneste. Den påvirker innbyggernes daglige liv, helse, økonomi, boforhold og livskvalitet, og stiller nye krav til fysisk kapasitet, logistikk, transport og lagringsplass.

Både Eldrerådet og Rådet for personer med funksjonsnedsettelser har trukket frem de negative konsekvensene ved omleggingen. Dette må også ses i sammenheng med nasjonale og kommunale mål om at eldre og kronisk syke i størst mulig grad skal bo lengst mulig hjemme.

Jeg finner det alvorlig at denne ordningen er innført uten at det foreligger en helhetlig, offentlig tilgjengelig og dokumentert konsekvensutredning. Dette bør de folkevalgte representantene i styre og representantskapet be administrasjonen i selskapet gjennomføre før ordningen settes ut i livet. Det er ikke gitt at alle har samme mulighet til selv å frakte avfall til gjenvinningsstasjonen. Det vil også være personer som pga. alder eller funksjonsnedsettelser ikke vil kunne flytte frem søppelkasser på hentedager. Jeg kan ikke se at LIBIR har hatt gode svar på disse utfordringene.

Ut fra informasjonen som er gitt, virker det som LIBIR baserer seg på at dersom det blir for mye restavfall før hentedagen, skal innbyggere selv transportere avfall til gjenvinningsstasjonen. Det er personer som ikke har tilgang til egen bil, og mange har en jobbsituasjon som er umulig å tilpasse LIBIRs åpningstider. Den nye ordningen vil altså slå skeivt ut.

Mengde restavfall er varierende fra familie til familie og også mellom ulike boformer. Store familier med mange småbarn, vil kaste mer enn andre. Selv om en kan bestille større dunker, påfører dette innbyggere ekstra kostnader. I bofelleskap eller borettslag så har en felles søppeldunker. Selv om enkelte da er flinke til å sortere, vil det antakelig vis ikke være tilstrekkelig kapasitet fordi andre har større behov for å kaste restavfall.

Det er svært sannsynlig at den nye ordningen vil kunne føre til at avfall flyter over. Selv om matavfall er i lukkede dunker, og at restavfall ikke skal inneholde matrester, vil det alltid være spor etter avfall som vil tiltrekke seg skadedyr. Et eksempel på slikt avfall er brukte bleier. Økt antall skadedyr utgjør en helserisiko for innbyggerne. Dette er også en konsekvens som må utredes nærmere. Manglende dokumentasjon på disse områdene indikerer at utredningsplikten ikke er oppfylt.

Kommuneloven §§ 1-1 og 25-1 stiller krav om at kommunale tjenester skal være forsvarlige, tilgjengelige og likeverdige.

Den nåværende ordningen forutsetter:
- God fysisk helse - Evne til å bære og håndtere - tunge avfallsposer Evne til å skylle, sortere og organisere avfall - Tilgang til privat transport - Tilstrekkelig lagringsplass. Mange innbyggere, særlig hjemmeboende eldre og kronisk syke, oppfyller ikke disse forutsetningene.

For personer med smerter, redusert bevegelighet, kognitiv svikt, utmattelse eller andre helseplager, kan kravene til sortering og skylling være uoverkommelige. 

Særlig rammes eldre personer som bor alene, personer med nedsatt funksjonsevne, kronisk syke, personer med kognitiv svikt, barnefamilier og familier med mange medlemmer. Dette innebærer at tjenesten i praksis ikke er likeverdig tilgjengelig for alle.

Etter min mening må også den nye ordningen utredes i forhold til Folkehelseloven §§ 1, 4, 7 og 9.
Folkehelseloven pålegger kommunen å fremme befolkningens helse og forebygge sykdom.

Lengre lagring av avfall og manglende evne til korrekt håndtering fører til:
- Økt bakterievekst - Mugg og forråtnelse - Flue- og insektplager - Økt risiko for smitte - Forverret inneklima Kommunen plikter å identifisere og håndtere risiko.
De nye rutinene trer i kraft 1. mars. Medvirkningsrådene har fremmet en rekke motforestillinger, og ordningen er ikke lagt ut på offentlig høring. Selv om LIBIR som interkommunalt selskap ikke har en plikt til å gjøre dette, tror jeg at det ville ha vært lurt før ordningen blir gjennomført. Det ville kunne hende at LIBIR da kunne finne frem til tiltak som ville avbøte problemene, og at en samtidig kunne oppnå et mål om økt sortering.

Mange reagerer på at langt dårligere service ikke fører til reduserte gebyrer. Argumentasjonen fra LIBIR er her at eventuelle innsparinger vil komme innbyggerne til gode på et senere tidspunkt. Det er grunn til å anta at LIBIR allerede har foretatt en beregning av hvilke innsparinger dette vil gi, og det virker noe underlig at en slik eventuell kostnadsreduksjon ikke kommer til uttrykk i form av reduserte gebyrer umiddelbart.

På bakgrunn av ovennevnte vil jeg foreslå at:
Det gjennomføres en uavhengig, helhetlig og offentlig konsekvensutredning Utredningen omfatter særskilt vurdering av hjemmeboende eldre og kronisk sykes situasjon Resultatene offentliggjøres i sin helhet Saken behandles på nytt i LIBRs styre Det etableres tilpassede ordninger for personer som ikke er i stand til å sortere og skylle avfall av helsemessige årsaker Det ses på muligheter for å ta hensyn til barnefamilier og familier med mange medlemmer.

Arnt Beckstrøm Holte