Det er tverrpolitisk enighet i kommunen om at vi må sette inn målrettede tiltak for å få bukt med utviklingen av voldsbruk blant ungdommene våre. For de er våre ungdommer. Det handler om ungdom som kan føle på et utenforskap og som kan ha opplevd traumer som ikke er bearbeidet. Det handler også om ungdom som selv har vært utsatt for vold da vi vet at vold avler vold. Å fordele skyld er lite konstruktivt, men nå som vi har tallene har vi også mulighet til å målrette det videre arbeidet. Dette er et kontinuerlig arbeid og det har lite for seg å bruke begrep som «innvandrerkort» Det blir en avsporing og fremmer ikke samarbeid.

Vi har fått en grundig gjennomgang av politiet som har kartlagt situasjonen. Kommunen jobber på tvers av etatene og har jevnlige møter der tematikken drøftes og det settes inn ulike tiltak både på individnivå og på makronivå. Likevel ser vi med bekymring på utviklingen. Dette handler også om å trygge hverdagen til alle ungdommer. Voldsutøvere er en side av saken, ofrene en annen. Når elever i skolehverdagen opplever trusler gir ikke dette rom for et godt læringsmiljø.

Så hvilke verktøy har vi i verktøykassa? Vi i Frp har foreslått å opprette miljøarbeider-stillinger i skolen, det ble nedstemt. Nå ser vi at Brumunddal ungdomsskole har opprettet en stilling og det er kommet inn mange kvalifiserte søkere. Det er bra, men burde det også settes inn tiltak før? Allerede i barneskolealder ser vi en urovekkende utvikling av voldsbruk.

Forebyggende tiltak som aktivitetstilbud etter skoletid på skolen kan være et eksempel. Det er ikke alle som har bil og som har mulighet til å kjøre ungdommen sin til og fra ulike aktivitetstilbud på ettermiddag/kveld. Derfor vil en forlengelse av skolehverdagen i form av ulike tilbud kunne bøte på dette. Kunne vi organisert frivilligheten i form av å involvere foreldre, besteforeldre eller andre i større grad? Vi i Frp sitter ikke på fasiten. Vi er avhengig av innspill fra dere som har skoen på. Det er flere av oss som blir kontaktet av bekymrede foreldre. Det er foreldre som føler det utrygt å sende ungdommen sin til skolen.

Frp har programfestet å senke den kriminelle lavalder til 14 år. Første gang Norge fikk lovbestemt kriminell lavalder var ved Straffeloven av 1842. Den fastsatte grensen ved 10 år. Straffeloven av 1902 fastsatte kriminell lavalder til 14 år og ved lovendring i 1987 ble den hevet til 15 år. Det er ikke snakk om å fengsle barn. Det skal helt spesielle grunner til at barn under 18 år blir satt i fengsel. Det er andre reaksjonsformer som benyttes i slike tilfeller. Det kan være opphold i en ungdomsinstitusjon.

Vi i Frp er helt enig med de andre partiene om at vi må jobbe sammen. Vi som samfunn må møte ungdommene våre på en respektabel måte og vise at vi bryr oss. Det kan være et smil eller å slå av en prat når vi møter våre medmennesker. Alle liker vi å bli sett. Det må også kunne stilles krav, da bekrefter vi at vi har troen på dem. Det bør også i større grad fokuseres på ønsker adferd. Det det fokuseres på har en tendens til å forsterke seg.