Norge trenger offensive politikere som evner å ha en realistisk tilnærming til ulike energiformer. Klimapolitikk krever enormt med ressurser. Den politisk bestemte overgangen fra fossile energikilder til vind- og solkraft gjør at energisystemet blir langt mer sårbart for variasjoner i vær og vind.

Supplert av stor mangel på balansekraft i Europa, er resultatet økende energifattigdom, geopolitisk maktforskyvning og avhengighet av regimer som verken er opptatt av demokrati, menneskerettigheter eller miljø- og klimautfordringer.

Skal Norge og Europa lykkes i denne overgangsperioden må det skje fundamentale endringer i måten vi ser på energi. Det siste året har vært en dyr lærdom om at energi i aller høyeste grad også er sikkerhetspolitikk. Konsekvensen er at stadig flere land utvikler en ny energipolitikk der satsing på moderne kjernekraftverk spiller en nøkkelrolle.

Målet er et energisystem som i større grad sikrer stabil, pålitelig og utslippsfri produksjon av energi.

Norge har lenge vært et energipolitisk annerledesland. Klok forvaltning- og rikelig tilgang av olje- og gassressurser har gitt oss enorme konkurransefortrinn, som vi i Fremskrittspartiet ønsker å bevare. Vårt «grønne skifte» kom allerede for over 100 år siden, da storutbygging av fornybar vannkraft ble prioritert tungt av norske politikere.

Resultatet er at Norge som et av få land i verden har tilnærmet utslippsfri og regulerbar kraftproduksjon.

Det siste året har derimot vist at også vi er sårbare for raske endringer og prissjokk i energimarkedene. Ifølge Statnett har vi kraftunderskudd innen få år, og de rekordhøye strømprisene vedvarer.

Samtidig har regjeringspartiene forsøkt å skape et feilaktig inntrykk av at fremtidens kraftløsninger for Norge nærmest utelukkende handler om mer vind- og solkraft på land, samt massiv subsidiering av ulønnsom havvind.

Parallelt begynner nå både lekfolk og fagfolk å si sitt: En fersk undersøkelse fra Opinion viser at det for første gang er flertall i befolkningen for å bygge ut kjernekraft i Norge. Den regjeringsoppnevnte energikommisjonen konkluderte med at kjernekraft ikke er en løsning i Norge nå, men de anbefaler at myndighetene følger teknologiutviklingen på feltet løpende i årene som kommer.

Som første parti på Stortinget åpnet derfor Frp nylig opp for at vi vil vurdere moderne kjernekraft i Norge. I forrige uke fremmet vi fem forslag som blant annet vil styrke forskningen på feltet og som ber regjeringen utrede behovet for kjernekraft i Norge.

I tillegg ønsker vi å opprette en egen kjernekraftmyndighet under Olje- og energidepartementet. Vårt mål er å få i gang et konsesjonsregime slik at søknader fra selskaper som Norsk Kjernekraft blir behandlet profesjonelt og trygt.

Behovet for mer kraft vil være stort i tiårene som kommer. Samtidig har det skjedd en enorm teknologisk utvikling av kjernekraftverk de siste årene. Små og modulære reaktorer vil bli masseprodusert og solgt over hele verden. Disse har lengre livsløp, lavere kostnader, høyere og mer stabil energiproduksjon og tar kortere tid å bygge enn havvind.

I tillegg kreves det ingen utbygging av ny balansekraft eller storstilt bruk av skattebetalernes penger.

Noen av de største ulempene med vindkraft er at det enorme plassbehovet fører til store naturinngrep. Moderne og små modulære kraftverk tar til sammenligning svært lite plass og produserer minimalt med avfall, som på sikt vil kunne gjenvinnes som ny energi. Reaktorene er med andre ord 100 prosent fornybare.

Norge har mer enn 60 års erfaring med forskning innen feltet, og har store forekomster av det radioaktive stoffet thorium som kan brukes som brensel til kjernekraftproduksjon. I tillegg har både Sverige og Finland lang erfaring med kjernekraft, og her ligger det et stort potensial for samarbeid med Norge dersom det er politisk vilje på Stortinget.

I dag eksisterer det verken et konsesjonssystem eller relevante myndighetsorgan i Norge som kan behandle søknader om utvikling av moderne kjernekraftverk. Kommersielle interesser blir i stedet henvist til Strålevernet og deretter avvist av regjeringen.

Jeg skal på ingen måte påstå at vi i Frp sitter på bastante svar og konklusjoner rundt alle muligheter for utvikling av kjernekraft i Norge, men tiden er absolutt inne for å tenke nytt rundt disse problemstillingene. Selskaper som ønsker å forske på og utvikle subsidiefri energi fortjener å bli tatt på alvor, ikke møtt med en kald skulder av regjeringen.

Det er på høy tid at flere partier følger etter Frp og tar moderne kjernekraft på alvor.