
Energi og miljø
Nei til EUs fjerde energimarkedspakke
– Landet vårt er tuftet på tilgang til rikelig, ren og rimelig kraft, som befolkningen, næringsliv og konkurransekraften er helt avhengig av. Vi må ta hensyn til de norske interessene og si til EU at vi ikke ser oss tjent med å ytterligere utvide dette samarbeidet, sier partileder Sylvi Listhaug.
Ikke bra for Norge
De tre EU-direktivene fra 2018 som regjeringen nå vurderer å innføre er Fornybardirektivet, Energieffektiviseringsdirektivet og Bygningsdirektivet. FrP mener implementering av disse tre direktivene vil ta Norge ett steg nærmere en enda tettere integrasjon i det dysfunksjonelle europeiske kraftmarkedet.
– Vi ser ikke hvorfor vi skal koble oss enda tettere til et marked som fører en energi- og klimapolitikk som gir store økte kostnader og redusert konkurransekraft, og hvor flere av landene ligger milevis bak oss når det gjelder å gjennomføre det grønne skiftet i form av fornybar energiproduksjon. Det å tilknytte oss EUs regler og direktiver på dette området, er vi ikke tjent med, sier Listhaug.
Frykter dyrere boliger
Listhaug frykter at enda tettere integrasjon med EU på sikt kan få store konsekvenser.
– Enda tettere integrasjon med EU som flere norske partier ønsker, kan på sikt påføre norske boligeiere store ekstrakostnader, hvor enkelte analyser viser kostnader opp mot en halv til en millioner kroner i økte utgifter, fordi man må massivt oppgradere husene sine for å nå klimamål som kan bli implementert i norsk politikk senere. I Norge som allerede er en fornybar kraftnasjon gir ikke dette mening, og dette mener jeg vi ikke skal utsette norske boligeiere for, sier Listhaug.
Frykter for tvang om vindkraft
Partilederen frykter også at enda tettere integrasjon med EU på sikt kan påvirke selvråderetten norske kommuner har over utbygging av vindkraft på land.
– Vi er redde for at dette er startskuddet for at man i større grad kan overkjøre lokalsamfunn for å bygge ut vindkraft, og dermed utfordre kommunenes vetorett på sikt fordi vi ved å implementere direktivene kommer ett steg nærmere reviderte forordninger som opererer med andre tidsfrister i konsesjonsprosessene , sier Listhaug.
Nei til kraftkabler
Det var Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV som startet prosessen med de siste utenlandskablene sist de satt i regjering, og et samlet Storting støttet byggingen av kablene til Storbritannia og Tyskland. FrP har deretter sagt at det var en tabbe å bygge kablene som økte eksponeringen mot Europas dysfunksjonelle energisystem, og at vi skulle gjort mye mer for å forhindre det da vi satt i regjering.
– Når verden forandrer seg må man også selvsagt noen ganger endre politikk. Jeg tror folk er lei av å snakke om snøen som falt i fjor, og folk husker at strømmen var betydelig billigere da FrP satt i regjering, sier Listhaug.
Flere forslag fra FrP
Fremskrittspartiet har det siste året fremmet en lang rekke forslag som vil gjøre at Norge tar tilbake kontroll over energipolitikken og sørger for billigere strøm i Norge.
– Det viktigste er at vi nå tar kontroll og reduserer prissmitten, begrenser netto krafteksport når fyllingsgraden i magasinene er lav og under normalen, og sørger for at ingen betaler mer enn 50 øre per kilowattime så lenge strømpriskrisen pågår, som Frp har foreslått en rekke ganger i Stortinget, men dessverre blitt nedstemt.
Partilederen mener Norge må bruke det beste forhandlingskortet vi har, nemlig olje og gass som Europa er avhengig av.
– Jeg mener Norge har alle forutsetninger for godvilje hos EU. Vi leverer enorme mengder olje og gass til kontinentet. Det gjør vi gjerne mer av, men strømmen betyr mye for Norge og lite for EU all den tid vi leverer nesten 100 ganger mer energi fra gass enn det Norge netto-eksporterer strøm, sier Listhaug.