Norges rikdom på naturressurser har skapt grunnlag for en utrolig velstandsvekst over noen få tiår og bidratt til en sterk industrisektor som bærer velferdsordningene og et pensjonsfond som over kort tid har blitt av betydelig størrelse.

Olje og gass har gitt store eksportinntekter som har gitt grunnlag for velferdsordninger og investeringer i offentlig infrastruktur. Fremskrittspartiets landsmøte legger til grunn at dette vil kunne fortsette i mange tiår til. Bare om lag halvparten av kjente ressurser er hentet opp og teknologiutvikling gjør at det blir mulig å nyttiggjøre seg ressurser som det tidligere ikke var anledning til.

Det er likevel grunn til å bemerke at det er betydelige politiske krefter som ønsker å avslutte olje- og gasseventyret allerede nå og erstatte svært lønnsom produksjon som gir store inntekter til landet med subsidiering av ulønnsomme næringer. Landsmøtet vil advare mot en slik samfunnsrasering som vil gjøre både landet og befolkningen fattigere når tusenvis av arbeidsplasser blir borte og mange bedrifter skal avvikles.

Landsmøtet støtter intensjonen om at utvinning av petroleumsressurser skal ha et generasjons-perspektiv. Det er likevel slik at mens landets formue vokser raskt er det store mangler i infrastrukturen over hele landet og det er et betydelig etterslep på offentlig vedlikehold. Investering i infrastruktur som bygger landet og knytter det sammen er viktig både for dagens og kommende generasjoner. Derfor bør en større del av formuen investeres i samfunnsnyttig infrastruktur som veier og bygningsmasse i Norge.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør det nødvendig med mer og raskere anskaffelse av større forsvarsmateriell til både land, sjø og luftmakt enn det som Langtidsplanen for Forsvaret legger til grunn. Landsmøtet mener at dette er store investeringer som ikke skal gå på bekostning av forsvarets drift.

Det fremkommer av AP/SP regjeringens politiske plattform at man ønsker en gravis endring av fondets formål til å bli en del av klimapolitikken. Landsmøtet vil på det sterkeste advare mot å bruke pensjonsfondet til klimapolitisk spekulasjon som kan svekke pensjonsfondets omdømme og innebære høy risiko.

Handlingsregelen for innfasing av oljeinntektene i norsk økonomi har hatt som intensjon å bidra til økt verdiskapning og mer produktivitet. Da regelen ble etablert ble både skatte- og avgiftspolitikken, samt investeringer i infrastruktur trukket frem som eksempler på områder som er viktige for å skape en mer robust økonomi.

Et større økonomisk handlingsrom har vært benyttet til å forbedre skattesystemet og redusere både personskatten og selskapskatten, samt at særavgifter har blitt avviklet i perioden 2013-2021. Denne trenden er nå brutt ved at AP/SP regjeringen for 2022 gjennomfører de største skatte- og avgiftsøkningene siden handlingsregelen ble etablert.

Det har vært en betydelig økning i investeringstakten i veisektoren og etableringen av Nye Veier AS med sammenhengende utbygging av hovedveinettet har gitt mer ny vei raskere og rimeligere. Den ineffektive og særnorske bompengeordningen bidrar fortsatt til å svekke trafikkgrunnlaget for nye veiutbygginger fordi bompenger har avvisningseffekt.

Landsmøtet mener at bevilgninger under handlingsregelen skal legge vekt på produktivitets-fremmende satsing på infrastruktur og skatte- og avgiftsreduksjoner.

Regjeringen skal i hvert statsbudsjett redegjøre for hvordan oljepengene er brukt i forhold til disse kriteriene.

Samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i veier, bygningsmasse samt større kapitalvarer skal gi rom for en høyere oljepengebruk enn bevilgninger til løpende driftskostnader. Landsmøtet mener videre at anskaffelse av større forsvarsmateriell også skal defineres som investeringer som kommer som tillegg til handlingsregelen og føres som «formuesomplassering» («aktiveres»).

En av handlingsregelens svakheter er at det ikke er et skille mellom drift og investering. Det skilles heller ikke mellom lønnsomme og ulønnsomme investeringer. Landsmøtet mener det er på høy tid at det gjennomføres et skille mellom investeringer og drift i statsbudsjettet og at lønnsomme investeringer i realkapital ikke skal utgiftsføres direkte, men aktiveres som “formuesomplassering” og kostnadsføres gjennom avskrivninger over investeringens levetid. På investeringstidspunktet vil investeringen behandles budsjettmessig på lik linje med hva som eksempelvis er praksis for kapitaltilførsel til statlige selskap. Samtidig må beregningen av samfunnsøkonomisk lønnsomhet gjennomgås, og det må legges til grunn kalkulasjonsrenter som er i bedre samsvar med realitetene.

En handlingsregel vil fortsatt omfatte driftsutgifter og investeringer som ikke oppfyller kravene til lønnsomhet.

Regjeringen skal årlig redegjøre for hvordan handlingsrommet oljepengene gir, er benyttet.

Budsjettordningen har ikke egne generelle systemer for vedlikehold av gjennomførte investeringer. Dette er en svakhet og over tid viser dette seg gjennom et betydelig vedlikeholdsetterslep. Vei- og jernbanesektoren er et eksempel på dette. Selv om det fra regjeringsskifte i 2013 har blitt tilført mer ressurser til løpende vedlikehold og reduksjon av etterslep for offentlig infrastruktur, må det gjøres grep for å ta bedre vare på de investeringene som gjøres. På denne bakgrunn bør det i statsbudsjettet gjennomføres et samordnet system for vedlikehold av infrastruktur som gir grunnlag for innhenting av det betydelige vedlikeholdsetterslepet, eksempelvis gjennom avsetninger til vedlikehold.

Landsmøtet mener det grunn til å begrense utgiftsveksten til klimasymbol, innvandring- og integrering samt bistand. Det er samtidig store uløste oppgaver innen helse og omsorg samt infrastruktur. Det er store helsekøer og befolkningen har ikke tilgang til den beste og mest effektive medisinen. Det er store mangler i eldreomsorgen der det er kommunal økonomi og ikke den enkeltes hjelpebehov som er avgjørende. Vi kan få mer igjen for ressursene ved å la alle gode krefter få delta i omsorgsarbeidet.

Landsmøtet mener det må bli slutt på sløsingen og vil at velferdsstatens primæroppgaver skal prioriteres.

Etter mer enn 20 år er handlingsregelen moden for en revisjon som kan bringe praksis mer i tråd med hva som var regelens intensjon nemlig økt verdiskapning og mer produktivitet.

Fremskrittspartiets landsmøte ber stortingsgruppen arbeide for en revisjon av handlingsregelen og fremme et nytt forslag til ankerfeste for den økonomiske politikken basert på følgende premisser:

• I Statsbudsjettet skal det gjennomføres følgende endringer:
• Det etableres et skille mellom drift og investeringer i statsbudsjettet
• - Samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i infrastruktur, sentral bygningsmasse og annen større realkapital som forsvarsmateriell skal aktiveres som «formuesomplassering».
• - Handlingsregelen kan fortsatt omfatte driftsutgifter og investeringer som ikke oppfyller kravene til lønnsomhet, men bruken må redegjøres for i pakt med statsbudsjettet.
• Innføre et system for vedlikehold av gjennomførte investeringer og innhenting av det betydelige vedlikeholdsetterslepet for infrastrukturen.
• Oljefondet skal ikke brukes til klimapolitisk spekulasjon men fortsatt ha som formål høyest mulig avkastning.
• Oljeformuen skal i større grad også komme dagens generasjoner til gode gjennom lavere skatter- og avgifter samt prioritering av velferdsstatens kjerneoppgaver.
• Kriteriene for beregning av samfunnsøkonomisk nytte gjennomgås. Prosjektets evne til å løse kapasitetsproblemer på kort og lang sikt skal ha betydelig vekt samt at kalkulasjonsrentene som legges til grunn skal gjennomgås.
• Olje- og gassnæringen skal videreutvikles og gis rammebetingelser som stimulerer flere aktører til mer letevirksomhet basert på premissene i det gjeldene petroleumsskatteregimet.