FrP fordømmer på det sterkeste Russlands invasjon av Ukraina. Russlands krigshandlinger er et alvorlig brudd på folkeretten og Ukrainas suverenitet. FrP stiller seg fullt bak det ukrainske folks forsvarskamp mot invasjonsmakten. Ukrainas kamp er også vår kamp. Ukraina må derfor gis vår fulle og ubetingede støtte, og FrP avviser Russlands anerkjennelse av Donetsk og Luhansk som uavhengige folkerepublikker.

Russlands invasjon av Ukraina må få konsekvenser for norsk forsvarspolitikk. Det brutale angrep på Ukraina har synliggjort trusselen regimet i Kreml utgjør for freden i vår del av verden, og for suvereniteten og integriteten til de stater som befinner seg innenfor Russlands strategiske interesseområde. Norge har en sentral rolle som energileverandør til Europa, i konkurranse med Russland. Det russiske forsvarskonseptet omfatter geografisk deler av Norge og våre havområder. Dette er to sentrale faktorer som gjør at trusselen er spesielt alvorlig. Det må jobbes raskt og målrettet for å treffe effektive tiltak for både på kort, midlere og lengre sikt for å ivareta Norges sikkerhet og norske interesser.

Forsvaret må rustes kraftig opp, og dagens langtidsplan må raskt revideres i lys av den siste tids hendelser. Krigen i Ukraina viser at vi ikke kan ta freden for gitt. Norge har, i likhet med mange andre land, bygd ned Forsvarets stridsevne siden Sovjetunionens kollaps. Dette har svekket vår forsvarsevne. Forsvaret mangler tilstrekkelig beredskapsbeholdninger av ammunisjon, reservedeler og andre kritiske forsyninger. En rekke av de materiellkategorier Forsvaret har behov for vil det ikke være mulig å anskaffe på kort tid, derfor må arbeidet med styrkingen av Forsvaret starte nå.

Det er sterkt behov for å styrke luftvernet, noe som er nødvendig for å sikre at våre kampfly kan operere i kriser og krig. Krigen i Ukraina synliggjør viktigheten av luftvern.

Personellsituasjonen i Forsvaret, inkludert HV, må styrkes. Særlig gjelder dette offiserer og befal. Det tar tid å bygge opp avdelinger med mannskaper. Derfor mener FrP at flere må innkalles til førstegangstjeneste, og utdanningskvotene ved Forsvarets skoler må økes. Dette vil gi flere mannskaper både til forsvarsgrenene og til HV.

Cyberforsvaret må styrkes, og ikke bygge det ned slik forsvarssjefen har bestemt. Russlands overgrep er metodisk, koordinert og helt åpenbart planlagt. Man må være forberedt på at vi kommer til å se ytterligere aggressiv atferd fra Russland mot internett og internasjonal digital infrastruktur. Tilsvarende må man styrke Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Situasjonen i Ukrania er en trist påminnelse om at også den sivile beredskapen må styrkes. Etter at Sovjetunionen falt i 1991 har det norske totalforsvaret stagnert. Norge kunne for bare en generasjon siden få plass til mesteparten av sin voksne befolkning i godt utrustede tilfluktsrom. Situasjonen i 2022 er en helt annen. I følge info fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har Oslo kommune kun mulighet til å dekke rundt 10% av sin sivile befolkning med tilfluktsrom. Det er dessverre viktig at kapasitetene for tilfluktsrom og andre former for beskyttelsestiltak gjenoppbygges.

Krigen i Ukraina viser også behovet for forsynings- og matsikkerhet. Ukraina kalles Europas kornkammer, og er en av verdens største eksportører av matkorn. Krigen i Ukraina aktualiserer derfor Norges behov for større grad av selvforsyning. I Norge har produksjon av matkorn ofte vært lite lønnsomt for bøndene. I dagens situasjon er det viktig at kornproduksjonen sikres, og at Regjeringen derfor gir signal om at staten er villig til sikre bøndene økonomisk forutsigbarhet.

Mer bistand til Ukraina er nødvendig, og behovet vil vokse så lenge krigen pågår. FrP ønsker derfor å hjelpe de nødlidende både ved å ta imot flyktninger til Norge og støtte hjelpearbeid i nærområdet.

2. mars 2022 vedtok FN en resolusjon som fordømmer Russlands angrep på Ukraina. 5 land stemte aktivt imot, og flere land avsto fra å ta et standpunkt. Det er betenkelig og må legges til grunn i Norges strategiske vurderinger i utenriks- og sikkerhetspolitikken.

Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD) viser at Norge bevilger bistand til enkelte av landene som stemte imot fordømmelsen. Det må vurderes å stoppe bistandsmidler til de landene som aktivt stemte imot. Samtidig bør det vurderes å stanse bistandsmidlene til de landene som avsto fra å ta stilling til resolusjonen.

På denne bakgrunn ber FrPs landsstyre om at stortingsgruppen gjør følgende:

- legge frem forslag, senest ifm revidert statsbudsjett 2022, om å styrke forsvarsbudsjettet ut over NATOs mål om 2% av BNP

- fremme forslag som styrker den sivile beredskapen, herunder matsikkerhet, forsyningssikkerhet og beskyttelsestiltak

- utarbeide forslag om å gjennomgå bistandssamarbeid med land som støtter Russlands angrep på Ukraina