Utenriks og forsvar

Vi må lære av det som skjer i Frankrike

Partileder Sylvi Listhaug står midt på Place de la Républic i Paris – selve episenteret av protestene som har rammet Frankrike den siste tiden. I nærheten finnes en restaurant som ble satt i brann under protestene, der eieren ble brutalt banket opp av voldelige grupperinger.

Det som begynte som helt legitime skoleprotester mot lærermangel, overfylte klasserom av elever og nedslitte skolebygg, har utviklet seg til å handle om langt mer enn som så.

Listhaug beskriver et Frankrike som har store økonomiske utfordringer, en statsgjeld blant Europas høyeste og svært høye offentlige utgifter. En betydelig del av pengebruken går til pensjoner, og landet har blant Europas laveste pensjonsalder. Sterk reformmotstand, konflikter og et dysfunksjonelt politisk system har ledet til politisk handlingslammelse.

Samtidig har Frankrike kuttet i offentlige tjenester og har et utilstrekkelig politibudsjett som har ført til at myndighetene har mistet kontrollen og måtte sette inn militæret for å bistå politiet under protestene. Listhaug viser også til Frankrikes innvandring- og integreringspolitikk:

- Frankrike har store integreringsutfordringer, og mange har falt utenfor både arbeid og utdanning. Særlig i forstedene rundt Paris er arbeidsledigheten, utenforskapet, fattigdommen og innvandrerandelen langt høyere enn landsgjennomsnittet, sier Listhaug og viser til tall fra det franske statistikkbyrået. 

Franske medier har dokumentert flere tilfeller der ungdom og unge voksne fra forstedene rundt Paris er blitt pågrepet i forbindelse med plyndring av butikker i hovedstaden. Sammen med venstreekstreme grupper, anarkister og andre, har mange benyttet mulighetsvinduet til å utøve vold mot politiet, plyndre og lage bråk.

Norge er langt unna franske tilstander

Listhaug er tydelig på at vi er langt unna franske tilstander i Norge, men det er likevel noen ting vi kan lære av protestene som nå foregår, spesielt om viktigheten av å prioritere kjerneoppgavene først og sikre en bærekraftig innvandring- og integreringspolitikk.

Listhaug viser til tre punkter:

- For det første må politiet må få nok folk og ressurser til kunne håndtere situasjoner som oppstår der folk sin trygghet blir satt på prøve, sier Listhaug.

- For det andre er det veldig viktig å ha gode tjenester som skole, helse og eldreomsorg. Noe av bakgrunnen for protestene er skolesituasjonen i landet, som også er helt legitimt. Erfaringene fra Frankrike viser derfor viktigheten av å prioritere det viktigste først, sier Listhaug.

Partilederen fortsetter:

- For det tredje viser protestene hvor viktig det er med bærekraftig innvandring- og integreringspolitikk. Frankrike har store integreringsutfordringer, og selv om det er forskjeller mellom Frankrike og Norge kan vi ikke stikke under stol at vi også har integreringsutfordringer her hjemme. Vi må derfor sette større krav når det kommer til integreringen, sier Listhaug.

- Ingen skal kunne bosette seg i områder der det bor veldig mange andre innvandrere uten at man faktisk kan forsørge seg selv, og vi må gjøre det vanskeligere å få familiegjenforening hvis man ikke klarer å forsørge de som kommer. Selv om det er gledelig at Arbeiderpartiet og Høyre nå innrømmer at de har vært naive i innvandringspolitikken, hjelper det ikke bare å si det – nå må man handle, fortsetter Listhaug.

Kjøpekraft er viktig

Avslutningsvis viser partilederen til at mange franskmenn sliter med å få endene til å møtes som følge av skyhøye drivstoffpriser, strømregninger og matpriser, noe som har bidratt til å helle bensin på bålet og forsterke protestene. Dette er også utfordringer som vi kan relatere til her hjemme:

- Selv om det er store forskjeller mellom Frankrike og Norge, ser vi også her hjemme at mange barnefamilier og folk med store lån har fått dårligere råd og sliter med høy rente, høye matvarepriser og politikerskapte høye drivstoffpriser, avslutter Listhaug.