Vindkraft

Fremskrittspartiet sier prinsipielt nei til vindkraftutbygging på land. Dersom det vurderes å åpne for vindkraftutbygging på land, kan dette kun gjøres etter plan- og bygningslovens bestemmelser etter en lokal folkeavstemning i den enkelte kommune som viser at folket ønsker dette.

Fremskrittspartiet vil

  • evaluere konsekvenser av utbygginger og gitte konsesjoner
  • si nei til vindkraft på land, med mindre folket har sagt ja i folkeavstemning
  • lage en helhetlig plan for vindkraftutbygging til havs
  • flytte regelverket fra energiloven til plan- og bygningsloven for å sikre lokal styring
  • fjerne alle direkte og indirekte subsidier til utbygging av vindkraft, og skattlegge likt som annen kraft
  • utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for havvind som ivaretar fiskebestanden, fuglebestanden, fiske og fremkommelighet på havet
  • el-sertifikat og særskilte avskrivningsordninger for vindkraft avvikles

De siste årene har det blitt bygget mye vindkraft i Norge, og det har mange steder ført til store konflikter. FrP stoppet behandlingen av alle søknader om vindkraftkonsesjoner allerede 1. april 2019, for å oppdatere og utbedre konsesjonssystemet. Konsesjonssystemet som har vært benyttet har ikke vært tydelig nok.

Større lokal forankring rundt utbygging av vindkraft er et viktig poeng for Fremskrittspartiet. Vi har behov for et endret system som tar hensyn til folks helse, livskvalitet og natur.

FrP fremmet syv krav til regjeringen i forbindelse med nytt konsesjonsregelverk, og har fått gjennomslag for alle disse kravene.

© Colourbox

FrPs gjennomslag i nytt konsesjonsregelverk:

  • Lokal aksept: For FrP er det helt uaktuelt at det bygges ut vindmøller som ikke har lokal tilslutning i de områdene utbygging vurderes. Det bør være en selvfølge at utbygging kun skal skje dersom det støttes av lokalbefolkningen.
  • Flytte regelverket fra energiloven til plan- og bygningsloven: FrP ønsker å flytte regelverket fra energiloven til plan- og bygningsloven. Det er lokalbefolkningen og de som representerer dem som best kjenner til de lokale forholdene i sine kommuner, og derfor bør de også råde over regelverket rundt vindkraftutbygging.
  • Kutt av alle subsidier: FrP vil ha en slutt på at vindkraftutbygging har favoriserende skatteordninger over andre energiformer som for eksempel vannkraft. Det må bli slutt på alle former for direkte eller indirekte subsidiering av vindkraft.
  • Byggestart senest fem år etter gitt konsesjon: Dagens konsesjonssystem er utdatert. Utbyggere av vindkraftprosjekter har fått forlenget konsesjonene i mange år, og i mellomtiden har prosjektene blitt skalert opp og vindmøllene har blitt større. Endelige prosjekter er ofte ikke hva lokaldemokratiet tidligere har sagt ja til. FrP vil derfor at det maks skal gå fem år fra lokaldemokratiet har gitt tillatelse, til endelig prosjekt kan bygges ut.
  • Buffersone til bebyggelse: FrP mener det må fastsettes klare buffersoner mellom vindkraftprosjekter og nærliggende bebyggelse. Dette skal komme tydelig frem i eventuell konsesjon gitt av kommunene.
  • Garanti for opprydding: FrP vil at godkjente vindkraftprosjekter skal ha klare føringer for opprydning allerede før oppstart bygging, slik at natur tilbakeføres så langt det er mulig til opprinnelig stand.
  • Høyde og antall turbiner skal fastsettes i konsesjon: Dersom lokaldemokratiet godkjenner utbygging av vindkraftprosjekter, mener FrP at både høyde på vindmøller og antall turbiner skal fastsettes i konsesjonen, slik at prosjektene ikke byr på uventede overraskelser for berørte parter.

Partiprogram 2021 - 2025

Utbygging av vindkraft skjer i kyst- og fjellområdene og innebærer betydelige arealinngrep og store naturødeleggelser. Det er et behov for å evaluere gjennomførte utbygginger og effekten på dyreliv osv. Fremskrittspartiet ønsker primært å ta i bruk uutnyttede vannkraftressurser fremfor videre utbygging av vindkraft på land.

Fremskrittspartiet sier prinsipielt nei til vindkraftutbygging på land. Dersom det vurderes å åpne for vindkraftutbygging på land, kan dette kun gjøres etter plan- og bygningslovens bestemmelser etter en lokal folkeavstemning i den enkelte kommune som viser at folket ønsker dette.

Nesten 80 prosent av verdens potensial innen havvind ligger i områder med mer enn 60 meters havdyp. Gjennom bruk og videreutvikling av norsk kunnskap og teknologi innenfor olje- og gassnæringen har vi muligheten til å innta en ledende posisjon innen utnyttelse av havvind. Samtidig er det viktig å ta hensyn til andre interesser på havet, som fiske og sjøtransport. Etablering av vindparker på havet må ikke gå på bekostning av fiskebestanden, fuglebestanden, fiske eller fremkommeligheten på havet.

Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II er allerede åpnet for mulig fremtidig havvind. Det bør lages en helhetlig plan for eventuell videre utbygging av vindkraft til havs istedenfor at tillatelsene gis stykkevis og delt.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Som de aller fleste nettsteder bruker vi informasjonskapsler (cookies) for at du skal få en optimal brukeropplevelse. Vi kommer ikke til å lagre eller behandle opplysninger med mindre du gir samtykke til dette. Unntaket er nødvendige informasjons-kapsler som sørger for grunnleggende funksjoner på nettsiden.

Mer informasjon

Vær oppmerksom på at blokkering av enkelte informasjons-kapsler kan påvirke hvilket innhold du ser på siden. Du kan lese mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring

Under kan du se hvilke informasjonskapsler (cookies) vi bruker og hvordan du administrerer dem:

Nødvendige cookies

Sikrer grunnleggende funksjoner, nettstedet vil ikke kunne fungere optimalt uten slike informasjonskapsler. Disse er derfor vurdert som nødvendige og lagres automatisk uten foregående samtykke.

Disse informasjonskapslene gir oss innsikt og forståelse av hvordan nettsiden vår brukes av besøkende. Vi bruker analyseverktøyet Google Analytics som blant annet kan fortelle oss hvor lenge en bruker oppholder seg på siden eller hvilken side man kommer fra. Informasjonen vi henter er anonymisert.

Ved å huke av for denne tillater du bruk av tredjeparts-informasjonskapsler, som gjør at vi kan tilpasse innhold basert på det som engasjerer deg mest. Disse hjelper oss å vise skredder-sydd innhold som er relevant og engasjerende for deg, for eks-empel i form av annonser eller reklamebanner.

Tredjepartsinformasjonskapsler settes av et annet nettsted enn det du besøker, for eksempel Facebook.