Primærhelsetjenesten er viktig i folks hverdag og vil bli enda viktigere i årene som kommer, blant annet for å møte veksten i antallet eldre i befolkningen.

Flere av oss får livsstilssykdommer, flere får kroniske sykdommer og flere lever lenger. Kommunene er nødt til å ha kompetanse for å møte denne utviklingen. Mange sliter også med rusproblemer og psykisk sykdom. Flere behandlingsplasser, en styrking av skolehelsetjenesten og bedring av kommuneøkonomien er nødvendig for å kunne forebygge og for å kunne sette inn hjelp tidlig.

De kommunale helsetjenestene er viktig for forebygging og behandling av sykdommer. Helse- og omsorgstilbudet som det offentlige har finansieringsansvar for, skal være faglig forsvarlig og av god kvalitet.

Legetjenestene skal organiseres slik at pasientene selv skal kunne velge hvilken lege de mottar tjenester fra. I et slikt system vil legen få betalt for det arbeidet som utføres, og ikke ut fra hvor mange personer legen har på sin liste. Systemet vil også ivareta studenter eller andre som får behov for å konsultere lege under midlertidig opphold på andre steder enn der de under dagens ordning har sin fastlege.

De lokale helseforetakene skal ha ansvaret for at det er forsvarlige legetjenester, både i fastlegeordningen og legevaktordning i kommunene. Det betyr at fordelingen av legeressurser kan styres fra et overordnet perspektiv. Da vil de lokale helseforetakene kunne ta stilling til om det er fornuftig å styrke førstelinjetjenesten for å avlaste spesialisthelsetjenesten. Dette innebærer også at de lokale helseforetakene vil ha ansvaret for legetjenester ellers som kommunen har ansvaret for i dag, og et ansvar for at tjenestene ytes nær befolkningen. De lokale helseforetakene får selv vurdere om de vil drifte dette selv, eller inngå avtaler med private. Dette betyr at legetjenester på sykehjemmene også er tilknyttet spesialisthelsetjenesten. Dette kan gi incitament til å styrke disse for å redusere antall innleggelser.

Også på helsestasjonen vil spesialisthelsetjenesten kunne sette inn mer ressurser for å forebygge.

De lokale helseforetakene skal da også ha ansvaret for å sikre tilgang på gode legevakttjenester som kan behandle akutte tilstander som skjer utenom legekontorenes vanlige åpningstid. Det er behov for å se på takstsystemet og hva som er til hinder for at legen reiser hjem til enkelte pasienter, fremfor at dårlige pasienter må hentes med ambulanse og fraktes til legevaktsentralen. Fremskrittspartiet mener legekontor som har åpent på kveldstid bør kunne ta samme takst som på legevaktene. Dette som et incentiv til å ha legekontorene lengre åpent, og som potensielt vil gjøre at trykket på legevakten blir mindre.

For å sikre større valgfrihet for pasienter med behov for fysioterapitjenester vil vi avvikle dagens ordning med fysioterapihjemler. Likestilling av offentlig godkjente fysioterapeuter vil gi større mangfold og bredde i tilbudet, samtidig som det bidrar til kortere ventetid for brukerne. Raskere tilgang til behandling vil forkorte lidelse og sykdomsforløp, hindre videre sykdomsutvikling og få pasientene raskere tilbake i arbeid.

Det er viktig å få etablert helhetlige behandlingskjeder. En viktig forutsetning for å lykkes med dette er at finansieringen kommer fra staten gjennom hele behandlingsforløpet, uansett om tilbudet gis av det offentlige eller private.

Kommunene mangler et helhetlig tilbud når det gjelder habilitering og rehabilitering. Vi vil styrke det tverrfaglige samarbeidet og samarbeidet mellom forvaltningsnivåene, slik at oppmerksomheten rettes mot pasienten som et helt menneske.

Det er behov for å få på plass IKT-systemer for utveksling av nødvendige journaldata. Når helse- og omsorgsinstitusjoner benytter ulike journalsystem, må det sikres at disse snakker sammen for å ivareta pasientens beste.