Fremskrittspartiet vil stimulere til effektiv produksjon av trygg, god norsk mat. Landbruket er en viktig næring i mange distrikter. Landbrukets konkurranseevne må styrkes, slik at næringen kan baseres på markedsøkonomiske prinsipper, slik som landets øvrige næringer. Vi mener at norske matprodusenter skal ha rammebetingelser for produksjon som er på linje med våre naboland, men at man tar hensyn til vårt høye kostnadsnivå og våre spesielle klimatiske og strukturelle forhold.

Det bør være et tydelig skille mellom landbrukspolitikk og distriktspolitikk. Formålet med landbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv matproduksjon.

Vi ønsker å modernisere landbrukets rammevilkår ved å legge til rette for at bonden selv skal kunne utvikle sin virksomhet. Dette vil vi gjøre ved å erstatte politiske reguleringer og begrensninger med næringsfrihet. Bonden skal kunne bruke de mulighetene et friere matmarked og handel gir. Vi må bruke tiden frem til et nytt system for internasjonal handel med matvarer er på plass, til å styrke konkurranseevnen til norske matprodusenter. Bare slik kan landbruksnæringen forberedes til å møte den konkurransen som et nytt handelssystem for mat vil innebære.

Dagens politikk med massive reguleringer og overføringer har ikke fungert. Ved å avskaffe og forenkle lover som i dag begrenser bøndenes frihet, vil landbruket bli bedre rustet til å klare seg på lik linje med andre næringer.

Vi vil desentralisere makten i næringen fra politikere og organisasjoner til den enkelte bonde og forbruker. Jordbruksavtalesystemet bør gjennomgås, med sikte på en omlegging av avtalesystemet til beste for landbruksnæringen og samfunnet.

Det er et mål å gjennomføre full næringsfrihet for landbruksnæringen. Vi vil gradvis gjennomføre avreguleringer av jordbrukets rammebetingelser og vil i takt med dette gradvis gjennomføre reduksjoner i næringsoverføringene.

Vi vil vri næringsoverføringene mot heltidsbønder gjennom et lineært system for jordbruksoverføringene, noe som innebærer at overføringene øker etter hvert som produksjonsvolumet øker. Vi ønsker også å fjerne tilskuddstaket for de største bøndene slik at disse bøndene i større grad skal kunne beholde rasjonaliseringsgevinsten som oppnås ved økning av produksjonsvolumet.

Dagens struktur med mange og små gårdsbruk er en utfordring for de bøndene som ønsker å investere i jordbruket med sikte på å kunne leve av dette. De arealmessig små gårdsbrukene medfører at en for stor del av inntekten til disse bøndene går med til å leie jord, og foreløpig også produksjonskvoter fra dem som har valgt å trekke seg ut fra jordbruket. Vi ønsker derfor å stimulere til at det skal være enkelt for dem som vil satse på jordbruket å kjøpe jord fra dem som avvikler driften, samtidig som det skal være gunstig å selge jorda for dem som vil avvikle.

Dagens produksjonskvoter og konsesjonsbegrensninger virker konkurransehemmende og hindrer et marked med forbrukermakt, derfor må disse reguleringene avvikles. Den enkelte produsent må stå fritt til å levere sine varer til den som tilbyr de gunstigste betingelsene. Samvirkenes særordninger og markedskontroll må avvikles. Produsentene må selv kunne velge om produktene skal selges direkte til forbruker, kjede eller til videreforedling. Dette må også gjelde for egenproduserte alkoholholdige varer.

Fremskrittspartiet mener det ikke skal være subsidier til pelsdyrnæringen. Vi vil også gjennomgå regelverk knyttet til dyrevelferd for pelsdyrnæringen spesielt og dyrehold generelt, for å sikre at dyr ivaretas på en god måte.

Vi ønsker et rikt plante- og dyreliv i Norge. Det bør søkes opprettholdt en bestand av ørn, jerv, bjørn og gaupe. Forvaltningen av denne må skje lokalt der en har forutsetning for å vurdere situasjonen, og derfor må prioriterte rovdyrsoner avvikles.

Nødvergeretten som nå gjelder for angrep på hund, bør i tillegg gjelde når rovdyr kommer inn på innmark og ikke lar seg skremme bort. Det bør legges samme tolkning til grunn for benyttelse av nødvergeretten overfor bjørn som det er for andre rovdyr.

Norske elver er yngleplass for halvparten av all atlantisk villaks. Villaksen er viktig som indikator-art i naturmiljøet, men også for friluftslivet og som inntektskilde og kulturbærer langs norske vassdrag. Det bør være en prioritert miljøpolitisk oppgave å bevare og styrke de norske villaksstammene.

Villaksen har stor verdi som næringsvei i mange lokalsamfunn og for utøvelse av friluftsliv for mange mennesker. Samtidig er det grunn til å understreke at kraftproduksjon og villaks lar seg kombinere langt bedre med dagens teknologi enn for 20 år siden.

Over en tredjedel av fastlandet i Norge er dekket av skog. Skogressursene har vært en bærebjelke for landet og for utviklingen av nasjonen. Den bioøkonomiske verdiskapningen har lange tradisjoner, men opplever med grønn omstilling en renessanse og gir store muligheter.

Fremskrittspartiet vil legge til rette for at mer av verdiskapningen forblir i Norge og at mer av trebearbeidingen skjer innenlands. Fra innblanding i fossilt drivstoff og økt bruk av bygningsmaterialer av tre, til produksjon av mat og medisiner er utviklingsmulighetene store. Økt verdiskapning i trebearbeidende industri gir betydelige muligheter for økt sysselsetting og avkastning fra skog- og trenæringen. Virkemiddelapparatet må tilpasses utvikling av nye løsninger for økt bruk av tre.

De fleste nye produkter i markedet kommer fra bedrifter som allerede opererer innenfor det samme segmentet. Fremskrittspartiet mener derfor at utvikling av skogindustrien bør skje gjennom knoppskyting fra eksisterende sterke miljøer, og vil vektlegge forsknings- og utviklingsarbeid i eksisterende bedrifter. Hvordan norsk bioøkonomi skal vinne konkurransekraft i et verdensmarked, må kartlegges bedre.

Skognæringen kan bidra til å øke verdiskapingen i et framtidig norsk lavutslippssamfunn. Dette gjør det viktig å utnytte potensialet for økt produksjon, hogst og bruk av trevirke til erstatning for fossile ressurser. Det er stort potensial for økt hogst i Norge. Tiltak som bidrar til kvalitetsfremmede skogskjøtsel, bør prioriteres. Tiltak i stående (eksisterende) skog må medregnes i det nasjonale klimaregnskapet.

For å øke lønnsomheten fra skog- og trenæringen må hele verdikjeden fra skogindustrien utnyttes bedre og mer effektivt. Restråstoff som i dag går til forbrenning, kan i mye større grad benyttes til ytterligere foredling. Effektiv logistikk av bistrømmer mellom ulike industriforetak muliggjør bedre utnyttelse. Ny biobasert industri bør etableres som industriclustere, sentralt plassert i logistiske knutepunkter. Effektiv vareflyt både oppstrøms, nedstrøms og internt mellom videreforedlingsforetak bør være et delmål i store infrastrukturtiltak.

Skog- og trenæringen er en del av et åpent, globalt marked. Norsk trebearbeidende industri konkurrerer med utenlandske aktører både på det nasjonale og internasjonale markedet. Fremskrittspartiet vil gi næringen konkurransedyktige rammebetingelser. Vi vil utjevne kostnadsulempen som utfordrende logistikk gir norsk skog- og trenæring gjennom fortsatt å satse på flere og bedre skogsbilveger. Vi vil fortsette utbedringen av flaskehalser, overføre mer tømmer og bearbeidede produkter fra vei til bane, og investere i tilstrekkelig kaikapasitet.

Privat eiendomsrett er helt vesentlig. Vi er derfor kritiske til tvunget vern av skog, og alt fremtidig vern av skog må skje på frivillig basis. Skog med høy produktivitet og god logistikk til industrien bør ikke prioriteres for vern. Dagens ordning med konsesjon på skogeiendommer hindrer et effektivt marked, er prisdempende og begrenser selgers vilje til å legge skogeiendommer ut for salg. For å styrke investeringslyst og driftsgrunnlaget på skogeiendommer vil vi fjerne konsesjonsplikten på skogeiendommer. Et lovpålagt eierskap organisert som enkeltpersonforetak er til hinder for investeringer. Fremskrittspartiet vil likebehandle eierskap uavhengig av organisasjonsform.