Norge har en desentralisert næringsstruktur. En stor del av verdiskapingen skjer i distriktene utenfor sentrale strøk. Gjennom generelle rammebetingelser må det legges til rette for at verdiskaping opprettholdes og utvikles i distriktene, og at verdiene i større grad beholdes der de skapes. Da er det nødvendig at man lokalt får mulighet til å utnytte mer av naturressursene til å skape arbeidsplasser.

Stabile og forutsigbare rammebetingelser er avgjørende for industriutvikling og verdiskaping i hele landet. Vi må legge til rette for at også nye typer kraftkrevende industri etableres i Norge. Ved å ha ren, fornybar og regulerbar krafttilgang styrkes også industriens konkurransekraft.

Kommuner som aktivt legger til rette for næringsutvikling, bør få «betalt» for dette gjennom selskapsskatten. Dette bør skje på en slik måte at ikke alle midlene fra selskapsskatten havner i den kommunen hvor hovedkontoret ligger, men at en forholdsmessig riktig del tilfaller kommuner hvor verdiskapingen faktisk finner sted.

En av de viktigste utfordringene for næringslivet i distriktene knytter seg til samferdsel. Transport av varer til kunder og markeder er en betydelig utfordring jo lenger vekk man kommer fra viktige havner og byer i Norge. Derfor må det bygges mer infrastruktur i hele landet. Enkelte større investeringer i viktig infrastruktur bør kunne finansieres direkte gjennom oljefondet, utenfor handlingsregelen.