Veibyggingen i Norge har tidligere vært preget av en stykkevis og delt utbedring av veinettet og med et enormt vedlikeholdsetterslep.

I 1962 lanserte Arbeiderpartiet en visjonær plan om å bygge landet med et sammenhengende firefelts motorveinett på hele 785 kilometer i løpet av 18 år. Planen ble dessverre lagt i en skuff og aldri realisert.

FrP i regjering børstet støv av motorveiplanen. Veiselskapet Nye Veier AS satte standarden for vår ambisiøse plan for en rask utbygging av hovedvegnettet. Selskapets virksomhet sørger for helhetlig planlegging, utbygging og drift av nærmere 750 km trafikksikker ny riksvei på blant annet E39, E18,E16 og E6. Utbygging av hovedveinettet er økt betydelig og vedlikeholdsetterslepet er redusert. Antallet alvorlige ulykker i trafikken er redusert betydelig de senere år, i takt med at veiene utbedres og bilparken fornyes med trafikksikre biler.

Vi vil fortsette veiutbyggingen i høyt tempo for det er fortsatt store mangler i hovedveinettet. Vedlikeholdsetterslepet på både riks- og fylkesveier skal bygges videre ned. Vi vil bygge ut veinettet uten bompenger og sier nei til veiprising.

Vi vil bygge ut sykkel- og gangveier etter enklere standard enn i dag, spesielt i distriktene, for å få mer sykkel- og gangvei samt trafikksikkerhet ut av pengene som investeres.

Utvikling av hovedveiene gjennom et høyhastighetsveinett er den viktigste jobben i perioden. Høyhastighetsveinettet skal binde byer og landsdeler sammen på en effektiv, sikker og miljømessig god måte. En slik utbygging må inneholde løsninger som leder trafikken utenfor byene.

Alle veier i Norge skal utbygges og drives i henhold til veinormaler som er på nivå med nabolandene våre og sikrer mest mulig vei for pengene som investeres. Fremskrittspartiet ønsker å klassifisere veier som stamveier, øvrige riksveier og kommuneveier. Dagens fylkesveier skal fordeles mellom stat og kommune. En ny fartsgrensestrategi skal gi høyere fart på stam- og riksveier og bringe norske fartsgrenser på nivå med nabolandene våre.

Statens veivesen med Vegdirektoratet har for mye makt i dagens organisering av samferdselssektoren. Vi vil at Samferdselsdepartementet skal ha en klarere rolle i utviklingen av veinettet. Dagens forvaltningsstruktur med Statens Vegvesen og Vegdirektoratet skal erstattes av et nytt forvaltningsorgan for Veisektoren. Skiltpraksis skal gjennomgås og liberaliseres. Veiselskapet Nye Veier og det nye forvaltningsorganet for vei skal likestilles som premissleverandører for Samferdselsdepartementet innenfor alle deler av vei- og kjøretøysektoren. Nye Veier skal få ansvar for en større del av veisektoren både utbygging og vedlikehold. Videre skal Nye Veier også få nye oppgaver når det gjelder beredskap og trafikksikkerhetsarbeid.

Kjøretøytekniske tjenester skal ivaretas av godkjente verksteder slik det blir gjort med EU-kontroll. Dette vil gi bedre kapasitet på kjøretøytekniske tjenester over hele landet. Statens rolle blir å ivareta kontrollfunksjonen.

Statens ansvar for infrastrukturen må også innebære et erstatningsansvar for feil og mangler på statens veier som gir skade på kjøretøy. Manglende vedlikehold og dårlig veikvalitet er et ansvar staten ikke kan skyve over på den enkelte bilist

Riksveinettet skal ha som formål å være transportkorridorer mellom byer og landsdeler. Disse veiene skal ha høy standard og høyere fart enn i dag. På riksveinettet skal det i større grad satses på firefelts motorveier med fysisk skille mellom kjøreretningene. Vi vil redusere trafikkmengdekravene for å bygge firefeltsvei og etablere en veiklasse med smal firefeltsvei som erstatter den særnorske modellen med å bygge 2/3 felts veier på hovedveinettet.

Det er viktig at staten i langt større grad har beslutningsmyndighet ved valg av fremtidig trasé for hovedfartsårer. og sikre fremdriften av prosjektene. Ved igangsetting av bygging av nye veitraseer skal det sikres videre utbyggingsmuligheter.

Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene har blitt for stort til at fylkeskommunene kan håndtere dette alene. Fremskrittspartiet ønsker at staten skal overta mange av fylkesveien, men ser at staten må bidra med vedlikeholdsmidler frem til vi får flertall for dette. Vi vil etablere en belønningsordning hvor staten bidrar med like mye til vedlikehold av fylkesveier som fylkeskommunen bidrar med selv

Utbygging av gang- og sykkelveier langs skoleveier må prioriteres, med nøktern standard.

Sikkerheten på veiene er tett knyttet opp mot veiens standard og vedlikehold. Det er viktig at innsatsen i trafikksikkerhetsarbeidet rettes inn mot veiformål som erfaringsmessig gir best effekt. Kontrollordningen med streknings-ATK avvikles og bruken av ordinære fotobokser avgrenses til byområder på veier med lav fartsgrense grunnet komplisert trafikkbilde eller skoleveier.

Det er viktig, særlig langs riksveinettet, at det etableres et tilstrekkelig antall raste- og hvileplasser med en standard tilpasset yrkessjåførenes behov. Yrkessjåfører må på en forsvarlig måte kunne overholde kjøre3025 og hviletidsbestemmelsene.

Staten skal ha ansvaret for veiutbyggingen i landet. Veiprising, rushtidsavgifter, køprising eller andre betegnelser på skatter og avgifter som har til hensikt å fordyre transport, aksepteres ikke. Bompenger eller andre former for direkte brukerbetaling skal ikke innkreves for bruk av det offentlige veinettet. Fremskrittspartiet vil arbeide for å fjerne eksisterende bompengegjeld og nye veier skal bygges uten bruk av bompenger. Det kan gjøres unntak begrenset til følgende forhold:

✓ For fergeavløsningsprosjekter legges det til grunn i prosjektfinansieringen at innsparte kostnader for staten til drift av ferge godskrives over en periode på 50 år.

✓ På private veier som bygges og drives i privat regi og som er åpne for allmennheten, kan det kreves bompenger. Det legges til grunn at om det uavhengig av det offentlige veinettet ønskes bygget en veiforbindelse privat, skal det i seg selv ikke være forbudt å finansiere dette ved betaling fra dem som måtte ønske å bruke en slik vei.

✓ Lokal fremskynding av en veiforbindelse som er lokalt forankret gjennom folkeavstemning, bør kunne forskutteres når staten godkjenner dette.

✓ Lokal fremskynding av veiforbindelse er ufravikelig betinget av at et flertall av innbyggerne i berørte kommuner har sagt ja i en lokal folkeavstemning, og av at det finnes relevant og realistisk omkjøringsmulighet uten bompenger. Det legges til grunn at om befolkningen lokalt vil kjøpe ny vei, skal de ikke nektes dette.

Bompenger innkrevd på offentlig vei under disse unntakene, skal bare kunne brukes til å finansiere ett bestemt veiprosjekt og fjernes straks prosjektet er nedbetalt.

En utstrakt bruk av veisalt fører til store rustdannelser på bremser og oppheng på kjøretøy. Det bør derfor igangsettes forskningsbaserte prøveprosjekter på riksveier og fylkesveier for å finne alternativer til veisalt som vintervedlikehold.