Finansieringsordninger må styrke utdanninger hvor arbeidslivet etterspør kompetanse, samtidig som institusjonene kan bestemme sitt studietilbud og organisere opplæringen innenfor nasjonale krav.
Utdannings- og forskningssektoren er svært bred og mangfoldig, og er i stor grad offentlig finansiert. Sektoren har derfor en plikt til å ta hensyn til behovene i arbeids- og samfunnslivet. Norge trenger flere elever og studenter med kompetanse innen realfag for å styrke innovasjonsevnen og verdiskapingen. Et tett samarbeid mellom næringsliv og akademia er essensielt for økt innovasjon og verdiskaping, og målet er å skape flere arbeidsplasser innen fremvoksende næringer. Vi er positive til utviklingen av bransjespesifikke sertifiseringer og trainee-ordninger som supplement eller alternativ til tradisjonelle universitets- og høyskoleutdannelser. Her må arbeidsgivernes behov være styrende.
Norge må videreutvikles som en kunnskapsnasjon med konkurransedyktige høyere utdanningstilbud og attraktive ph.d.-studier for norske kandidater. Økt rekruttering av norske masterstudenter til ph.d.-studier vil bidra til å opprettholde Norges posisjon som kunnskapsnasjon.
De nasjonale trusselvurderingene må tas mer på alvor av utdanningssektoren. PST har i en årrekke advart om påvirkningsoperasjoner fra særlig russisk, kinesisk og iransk etterretning.
Fremskrittspartiet er svært kritisk til at forskningsmiljøene kan samarbeide med land og miljøer Norge definerer som en stor sikkerhetsrisiko. Det må etableres et sterkere samarbeid og formaliserte møtepunkter mellom PST og norske utdanningsinstitusjoner for å avdekke spionasje fra fremmede makter. Norge bør avslutte forskningssamarbeidet med land som Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, og som norske sikkerhetstjenester mener kan utgjøre en særlig etterretningstrussel mot Norge.
PROFESJONSFAGENE
Profesjonsutdanningene må få dyrke sin egenart og være fleksible. Det er viktig å styrke den erfaringsbaserte kunnskapen i utdanningene, og det må bli enklere å ansette personer med relevant yrkeserfaring i fagmiljøene. Det er vesentlige ulikheter mellom mange av de tradisjonelle universitetsstudiene og typiske profesjonsstudier, og vi vil understreke betydningen av de enkelte utdanningsretningenes egenart.
Profesjonsstudienes primære mål må være å utdanne gode fagfolk som er etterspurt i arbeidslivet, ikke å utdanne forskere.
Det bør ses på muligheter for å gjøre lærerutdanningene mer fleksible og mangfoldige. Muligheter for mer differensierte lærer-utdanninger med ulik lengde, ulike praksismodeller og fleksible løp er løsninger som bør vurderes når fremtidens skole og fremtidens lærerutdanninger skal planlegges. Fremskrittspartiet er i den sammenheng positiv til en forkortet og mer fleksibel praktisk pedagogisk utdanning (PPU).
Vi mener at gjennomført studieforberedende med klare karakterkrav i matematikk og norsk bør være hovedregelen for opptak til profesjonsstudiene. Vi er sterkt imot å senke karakterkravene i norsk og matematikk. Ved å senke kvalitetskravene bidrar man til å svekke studienes og yrkenes status.
FrP vil:
- sikre gode rammevilkår for universiteter og høyskoler
- tilbakeføre eier- og finansieringsansvaret for fagskolene til staten
- sikre et poengsystem for sømløse overganger mellom fagskole- og universitets-/høyskoleutdanninger