Anette C. Elseth har vært medlem i Fremskrittspartiet siden 1994. Etter å ha studert alle partiprogrammene ville hun melde seg inn i partiet som var tydeligere og ville litt mer, forteller hun.

– Min beste venninne var aktivt medlem av et ungdomsparti da vi gikk på videregående og hun ønsket at jeg ble med. Jeg vurderte at selv om det hadde vært hyggelig å melde meg inn i samme parti som min venninne, så ville jeg heller bli medlem av det partiet jeg var mest enig med. Jeg tok kontakt med alle partier og ba de sende meg partiprogrammet deres i posten. Deretter sammenliknet og vurderte jeg de ulike partiene opp mot mine «hjertesaker». Til slutt sto jeg igjen med to partiprogram – partiet til min venninne og FrP. Min vurdering var at FrP var tydeligere, litt mer fornuftig og ga uttrykk for å ville litt mer. Derfor ble dette partiet for meg, og har nå vært det siden 1994, sier Elseth.

Elseth forteller at hun som politiker prøver å ha «JA»-stempelet lett tilgjengelig.

– Jeg er opptatt av frihet og rettferdighet, og evner å se forskjell på rett og galt, både i politikken og ellers i livet. Jeg tar ikke nødvendigvis en opplest sannhet for gitt, og er ikke redd for å se etter andre og bedre måter å kunne gjøre ting på, sier hun, og legger til:

– Jeg prøver så godt jeg kan å være en «superwoman» med handlekraft i hverdagen. Som politiker prøver jeg å ha «JA»-stempelet lett tilgjengelig og sunt bondevett mellom øra.

Fjerdekandidaten poengterer at Fremskrittspartiet har fått mange gode gjennomslag for sin politikk, men at det viktigste er at partiet tør å prioritere.

– Vi setter barn først, gir eldre valgfrihet og verdighet, og vi stemmer mot bompengefinansiering. Vi mener at vi må ha en streng og ansvarlig innvandringspolitikk, at skatter og avgifter må holdes på et absolutt minimum og vi jobber for en tryggere hverdag for folk flest. I regjering fikk vi gjennomslag for mye bra, for eksempel innen justissektoren. Vi fikk opprettet dyrepoliti, slo hardt ned på kriminalitet som overgrep mot barn, fjernet soningskøen og fikk et større fokus og oppmerksomhet mot pårørende og ofre. Det er vanskelig å trekke frem kun én ting som det viktigste, men vi i FrP våger å prioritere, slår Elseth fast.

Elseth har ingen politiske forbilder, men forteller at hun gjerne blir inspirert av flinke og hardtarbeidende politikere på ulike måter. Hun trekker frem flere eksempler:

– Peter N. Myhre – satt jeg sammen med i bystyret og næring- og byutviklingskomiteen i Oslo og han ble en slags mentor som lærte bort kunnskap og erfaring. Ketil Solvik Olsen – har ofte gode innlegg med mange «gullkorn» som en kan hente inspirasjon fra. Siv Jensen – som er uredd kvinne, og er særlig flink til tale/debatteknikk. Lærte bort mange gode tips og triks som jeg brukte i skoledebatter da jeg var i Oslo FpU, og som jeg har tatt med meg og gjort til mine egne, sier hun, og avslutter:

– Carl I Hagen tok seg tid til å snakke med meg da jeg hadde en skoleoppgave om FrP på starten av 90-tallet. Før dette mente jeg politikk var noe tørt og kjedelig som ikke var noe for meg. Men hvordan jeg ble tatt imot med respekt og svarene til Carl på mine spørsmål var gode, rett på sak og fornuftige. At han faktisk tok seg tid til å svare på spørsmål fra en skoleungdom (selv om det «bare» var 10 minutter), har kanskje vært grunnmuren for min lojalitet for partiet i nå over 27 år.