Under overskriften «Æresvold skyldes hverken islam eller muslimer» hevder forsker Christopher R. Fardan at fordommer og rasisme gjør at islam forbindes med æreskultur.

Uten relevant dokumentasjon avfeier Fardan høye forekomster av æresrelatert vold i land som Syria, Somalia, Irak, Pakistan og Afghanistan med at disse landene egentlig ikke er bygget på muslimske verdier. Han mener forskere trekker frem Norge som et land som har flere muslimske verdier. Jeg har ikke registrert at ytringsfrihet, religionsfrihet, likestilling og demokrati er utbredt i muslimske land. Heller ikke at underkastelse og lydighet overfor Gud er særlig utbredt blant den store majoriteten i Norge. Tvert imot.

Mange muslimske land preges av kvinneundertrykkelse, autoritære styresett, fattigdom og religiøs ensretting, der en annen tro kan få deg drept.

Æreskultur og sosial kontroll er knyttet til islam. I land med flere religiøse grupper kan disse dele kulturelle skikker uavhengig av religiøs bakgrunn. I mange muslimske land er sosial kontroll, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æreskultur vanlig. Når det gjelder Norge, så ser vi ut fra all tilgjengelig informasjon at æresrelatert vold og sosial kontroll er sterkt knyttet til muslimske innvandrere. Men vi vet at også ikke-muslimer utsettes for dette.

I årsrapporten til Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll kommer det tydelig frem at de landene med høyest forekomst er Syria, Somalia, Irak, Pakistan og Afghanistan.

Skal vi hjelpe dem som utsettes for æreskultur, må vi ha åpenhet, ikke flere bortforklaringer. I Sverige har de fått mer åpenhet. I Norge går det oppsiktsvekkende nok i gal retning fordi man er redd for å støte noen. Fremskrittspartiet står med ofrene, derfor kaller vi en spade for en spade.

At en del samfunnsforskere bedriver ideologisk ønsketenkning, er ikke noe nytt. Men man må velge om man vil være forsker eller aktivist. De kan ikke kombineres.