Energi og miljø
Drivstofflagrene i Norge må økes for å trygge Norge
FFI’s rapport om nasjonal forsyningssikkerhet i krise og krig fastslår at Norge ikke har et stort nok beredskapslager for drivstoff. Norge «slipper unna» Det internasjonale energibyråets (IEA) krav om 90 dagers beredskap på drivstoff, fordi at Norge står for 12,1% av EU-landenes import av råolje og er med det en viktig eksportør til andre land som øker sin beredskap av drivstoff. Til sammenligning har Sverige og Finland krav om 90 dagers beredskap.
Norges beredskapslager av drivstoff kan i dag kun holde til maks 20 dagers forbruk. Hvis Norge er under angrep, står dagens situasjon til strykkarakter:
– I en krigssituasjon vil dagens tilstand føre til at all kritisk infrastruktur i Norge vil stoppe. Energi til sykehusene, logistikk i matvarebutikkene, samferdsel i Norge, flytting av tropper, og strøm vil forfalle, sier partileder Sylvi Listhaug
Elektrifisering for å nå klimamål gjør oss sårbare
Norge importerer mye av vårt samlede forbruk på flydrivstoff og diesel, ettersom at Norge bare har ett oljeraffineri igjen etter at Esso-raffineriet på Slagentangen ble nedlagt i 2021. Dette skyldes fallende etterspørsel i drivstofforbruket grunnet elektrifisering, energieffektivisering og klimapolitikk, ifølge FFI-rapporten. Ett raffineri skal altså stå for forsyningssikkerheten til Norge under krigstid.
I lys av Russlands invasjon av Ukraina, har ingenting blitt gjort fra regjeringens side for å øke beredskapslagrene av drivstoff i Norge, selv om mange andre land har bygd ut sine lagre. FFI peker på at erfaringer fra nettopp Ukraina viser at russiske angrep på kraftforsyninger er ofte prioriterte mål.
– Drivstoffberedsskap er, tross alt, en del av totalforsvaret i Norge for å sørge for at all kritisk infrastruktur i Norge skal fungere i krigstid. Derfor må Norge øke beredskapslagrenes kapasitet til Sveriges og Finlands nivå, sier Listhaug.
Regjeringen står ansvarlig for at totalberedskapen i Norge står i forfall
At Norge har for dårlig totalberedskap, er ikke noe nytt. Totalforsvarskommisjonen av 2023 (NOU 2023:17) pekte på at forsyningssikkerhet på blant annet energi må ha en mer robust reservekapasitet. Dette faller seg i rekken over manglende tiltak for å styrke beredskapen fra regjeringens side, deriblant vie mer energi til NAMMO, sørge for nok offentlige tilfluktsrom og økt satsing på politiet:
– Til tross for at regjeringen har lovet NAMMO, som samfunnskritisk funksjon, opptil flere ganger mer kraft til å øke produksjonen, står fortsatt saken på stedet hvil. Antall tilfluktsrom har også gått drastisk ned siden Russlands invasjon av Ukraina, så her har regjeringen sovet i timen, sier Listhaug.
– Det går på prioriteringer. Det er verdt å merke seg at bistandsbudsjettet er ca 40% større enn politibudsjettet, fortsetter Listhaug.
Ber regjeringen svare for seg
Byråkratiet er for tregt, og det mangler politisk handlekraft fra regjeringen på å øke totalberedskapen i Norge. Mens våre naboland har beredskapslagre som er omtrent fire ganger større enn vårt eget, bør regjeringen svare for seg om hvilke tiltak som skal iverksettes for å øke drivstoffberedskapen.
– Dette går utover tryggheten til folk, avslutter Listhaug.
