Foto av Sylvi Listhaug på høstkonferansen.
© Bjørn Inge Bergstuen

Utenriks og forsvar

FrP vil stoppe støtten til UNWRA: - Vil ikke risikere terrorfinansiering

Etterretningsrapporter viser bånd mellom ansatte i FNs flyktningorganisasjon i Gaza og Hamas. FrP vil fryse bistandsmidler for å sikre at Norge ikke bidrar til terrorfinansiering

12 ansatte i UNWRA i Gaza mistenkes for å ha deltatt i terroraksjonen i Israel. Det er også mistanke om at over 1000 av de 12.000 UNRWAs ansatte i Gaza kan ha tilknytning til Hamas eller Islamsk Jihad.

Dette er opplysninger som har blitt kraftig underkommunisert i Norge og som FrP ser svært alvorlig på.

– Vi kan ikke risikere at Norge er med på å finansiere terror. Norge skal hjelpe palestinere som rammes av krigen, men ikke gjennom UNRWA, sier partileder Sylvi Listhaug (FrP).

Strenge lover mot terrorfinansiering

Norge har strenge lover mot terrorfinansiering som gjør det straffbart å sende penger til personer og organisasjoner som begår terror.

– Det er bra FN er i gang med å undersøke dette. Inntil den jobben er gjort mener FrP det er åpenbart at Norge bør gjøre det samme som de fleste land vi bør sammenligne oss med: stoppe støtten. Hvordan kan regjeringen mene det er rett å sende store summer til en organisasjon som etter alt å dømme har terrorister og medlemmer i en terrororganisasjon ansatt, sier Listhaug.

Det vises til at norsk lov forbyr terrorfinansiering (jf. Straffeloven § 135), herunder finansiering som bidrar til terrorhandlinger (§ 131) og gisseltaking i terrorøyemed (§ 143).

Selv om Norge ikke opererer med en egen liste over terrororganisasjoner, har både statsminister og utenriksminister uttalt at Hamas er en terrororganisasjon og at angrepet mot Israel 7. oktober var en terrorhandling.

Det vises til at 109 levende gisler, blant disse kvinner, eldre og barn, fremdeles holdes i Gaza.

Vil fortsatt gi nødhjelp

Selv om FrP vil fryse bistanden til UNRWA inntil vi har fått klarhet i situasjonen, betyr ikke det at FrP vil stanse bistand til palestinerne.

FrP har hele veien vært helt tydelig på at Norge skal stille opp for å avhjelpe den humanitære situasjonen.

Vi ser at Sverige, som er et av mange land som stopper pengestrømmen til UNRWA, heller skal gi pengene til andre humanitære aktører som World Food Program (WFP) og Røde Kors.

– FrP vil at pengene heller skal gis til andre organisasjoner som World Food Program (WFP)og Røde Kors. WFP er verdens største humanitære organisasjon, og fikk Nobels Fredspris i 2020 for den viktige innsatsen de gjør for å bekjempe sult. Risikoen for at Norge kan finansiere terror gjennom å fortsette støtten til UNRWA gjør at denne må stoppes inntil FN har gjort en jobb med å komme til bunns i terrorbeskyldningene knyttet til ansatte, sier Listhaug.

UNRWA-ansatte deltok i terrorangrep

En artikkel i Wall Street Journal (29. januar) viser til at etterretningsrapporter avisen har fått tilgang til anslår at minst tolv ansatte i UNRWA var knyttet til Hamas’ angrep på Israel 7. oktober i fjor.

Blant disse deltok seks ansatte aktivt i massakrene inne i Israel, to var med på å kidnappe israelere, og to ble sporet til et område der mange israelere ble skutt. Andre bidro til å koordinere angrepet og fremskaffet våpen. Syv av de tolv skal ha vært barne- og ungdomsskolelærere for UNRWA. UNRWA suspenderte med umiddelbar virkning flere av de tolv navngitte UNRWA-ansatte.

Som følge av disse opplysningene har per nå (31. januar) disse landene satt støtten til UNRWA på vent: USA, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Italia, Nederland, Sveits, Østerrike, Finland, Sverige, Australia, Canada, Japan og New Zealand.

I tillegg til de konkrete tilfellene av aktiv deltakelse i terrorhandlingene 7. oktober, viser etterretningsrapporter som Wall Street Journal og New York Times har fått tilgang til at rundt 10 prosent av alle UNRWAs 12.000 ansatte på Gaza-stripen har tilknytning til Hamas eller Islamsk Jihad.

Ifølge New York Times (30. januar) er dette anslaget basert på sammenligning av en oversikt over ansatte i UNRWA, og en liste over medlemmer i Hamas.

FN undersøker nå disse funnene.

§ 135. Terrorfinansiering

  • Med fengsel inntil 10 år straffes den som rettsstridig yter, mottar, sender, fremskaffer eller samler inn penger eller andre formuesgoder med hensikt eller viten om at midlene helt eller delvis skal brukes til å utføre en handling som nevnt i §§ 131, 134, 136 b eller §§ 137 til 144, av en person eller gruppe som har til formål å begå handlinger som nevnt i §§ 131, 134, 136 b eller §§ 137 til 144, når personen eller gruppen har tatt skritt for å realisere formålet med ulovlige midler, av et foretak som noen som nevnt i bokstav b eier eller har kontroll over, eller av et foretak eller en person som handler på vegne av eller på instruks fra noen som nevnt i bokstav b. På samme måte straffes den som stiller banktjenester eller andre finansielle tjenester til rådighet for personer eller foretak som nevnt i første ledd bokstav b, c eller d.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Som de aller fleste nettsteder bruker vi informasjonskapsler (cookies) for at du skal få en optimal brukeropplevelse. Vi kommer ikke til å lagre eller behandle opplysninger med mindre du gir samtykke til dette. Unntaket er nødvendige informasjons-kapsler som sørger for grunnleggende funksjoner på nettsiden.

Mer informasjon

Vær oppmerksom på at blokkering av enkelte informasjons-kapsler kan påvirke hvilket innhold du ser på siden. Du kan lese mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring

Under kan du se hvilke informasjonskapsler (cookies) vi bruker og hvordan du administrerer dem:

Nødvendige cookies

Sikrer grunnleggende funksjoner, nettstedet vil ikke kunne fungere optimalt uten slike informasjonskapsler. Disse er derfor vurdert som nødvendige og lagres automatisk uten foregående samtykke.

Disse informasjonskapslene gir oss innsikt og forståelse av hvordan nettsiden vår brukes av besøkende. Vi bruker analyseverktøyet Google Analytics som blant annet kan fortelle oss hvor lenge en bruker oppholder seg på siden eller hvilken side man kommer fra. Informasjonen vi henter er anonymisert.

Ved å huke av for denne tillater du bruk av tredjeparts-informasjonskapsler, som gjør at vi kan tilpasse innhold basert på det som engasjerer deg mest. Disse hjelper oss å vise skredder-sydd innhold som er relevant og engasjerende for deg, for eks-empel i form av annonser eller reklamebanner.

Tredjepartsinformasjonskapsler settes av et annet nettsted enn det du besøker, for eksempel Facebook.