Flertallet på Stortinget har nå blitt enige om ny hundelov som skal styrke hundenes rettssikkerhet. Det er FrPs Bengt Rune Strifeldt glad for.

– Fremskrittspartiet har gått i front for ny hundelov, som vi fikk gjennomslag for da Stortinget i 2017 vedtok å be regjeringen om en helhetlig hundelov. Den gamle hundeloven er utdatert, med overdreven vekt på straff, påbud og forbud, og fremstår direkte hundefiendtlig, sier Strifeldt.

Han sitter i Næringskomiteen på Stortinget og har vært tett på behandlingen av saken om ny hundelov.

– I behandlingen har vi vektlagt hunden som menneskets beste venn. Fremskrittspartiet har tidligere kjempet for, og fått gjennomslag for et eget dyrepoliti. Nå styrker vi hundenes rettssikkerhet, sier han.

Under behandlingen av ny hundelov, har Venstre, SV, MDG og Rødt fremmet forslag om at eier skal ha rett til å kreve en sakkyndig vurdering. Strifeldt forteller at FrP ikke støttet dette forslaget.

– Etter loven skal politiet søke å omplassere en hund fremfor å avlive den dersom det anses praktisk mulig og forsvarlig. Avliving skal være siste utvei. Politiet skal også av eget tiltak vurdere om det skal innhentes sakkyndig vurdering i den enkelte sak dersom de ikke har nødvendig kompetanse. Det vil derfor ikke være nødvendig å innta dette som en plikt i hundeloven, sier han.

Strifeldt forteller at det også har blitt fremmet forslag om at kommunens innføring av båndtvang kan påklages til Statsforvalteren. Dette forslaget har ikke FrPs støtte.

– Vår vurdering er at vi støtter det viktige prinsippet om kommunalt selvstyre og behovet for lokalkunnskap. Det kan være forhold i en enkelt kommune som medfører egne bestemmelser for båndtvang, og det er det lokaldemokratiet som er best egnet til å vurdere. Slike forskrifter skal uansett sendes på høring, og da har Statsforvalteren mulighet til å komme med sine merknader, sier Strifeldt.

Det har blitt fremmet forslag om at hundeholder kan tilbys å være til stede ved avliving av hunden dersom dette kan gjøres uten å forhindre gjennomføringen eller utgjøre en sikkerhetsrisiko. I dag har hundeholder ikke rett til hverken å besøke hunden eller være til stede ved avliving. Dette forslaget har imidlertid blitt møtt med bekymring fra flere hold, forteller Strifeldt.

– Fremskrittspartiet foreslo derfor en løsning om at hundeholder skal ha mulighet til å ta avskjed med hunden før avliving, men ikke kunne være til stede under selve avlivingen. Dette støttes av samtlige i Næringskomiteen.

Etter den gamle hundeloven svarer hundeholderen overfor privatpersoner og det offentlige for nødvendige kostander ved å gjennomføre tiltak etter loven, herunder også kostnader til forvaring av hunden.

– Med den nye loven er det fortsatt slik at tiltak etter hundeloven kan gjennomføres for hundeholders regning, og hundeeier må betale for kennelopphold, men der vedtak om avliving kjennes ugyldig i retten skal staten stå for 70 prosent av oppstallingskostnader knyttet til forvaring. Dette er en forbedring i forhold til den gamle loven, sier Strifeldt.

Strifeldt er fornøyd med at det nå kommer på plass en klar forbedring av hundeloven.

– Den nye loven ivaretar hund og eier langt bedre enn tidligere, avslutter han.