– En utsettelse av forsvarsplanen er svært utfordrende

Omstillingen av Forsvaret har tatt lang tid. Forsvaret mangler utstyr, øvelsesaktiviteten er for lav og svært mange viktige samarbeidsprosjekter med industrien går for tregt.

– Det er problematisk at de langtrekkende dronene som skulle ha base på Andøya er ute av planen, sier Listhaug.

Regjeringen har hatt muligheter til å oppskalere produksjonen i forsvarsindustrien, men har valgt å ikke ta initiativ til å realisere dette. Forsvarsindustrien har også etterspurt behov for mer energi i over 3 år, men til tross for flere lovnader fra regjeringen har dette stått på stedet hvil.

Byråkratiet og reguleringsplaner forsinker også byggingen av fabrikken til ammunisjonsprodusenten Chemring Nobel i Asker og andre samfunnskritiske funksjoner. Dette er alvorlig når vi må øke produksjonskapasiteten.

– Det er ingen tvil om at en endring må til. For å sørge for at opprustningen av Forsvaret kan skje på den mest effektive måten, så er systemet i dag for lite fleksibelt, sier Listhaug.

Systemet med rammeavtalene har heller ikke fungert. Rammeavtalene løper ofte over flere år, men det er lite kapasitet til å fornye de. Dette har ført til at utgåtte rammeavtaler har blitt brukt og til dels store overskridelser.

Det avdekkes også skandaler, og det stilles også spørsmål om kontrollrutinene i Forsvaret er gode nok og hvorvidt noen har utnyttet systemet for anskaffelser av forsvarsmateriell. "Maske-saken" er et eksempel der det har blitt stilt spørsmål om habilitet.

Forsvarets kapasitet til å håndtere disse store pengesummene må derfor diskuteres. Det bør stilles spørsmål med hvordan pengene til langtidsplanen blir brukt, og hvordan vi kan sørge for at Forsvaret kan absorbere pengene på best mulig måte:

– Vi må nå sette oss ned og grundig se igjennom regjeringens forslag. Det er tross alt en massiv investering som har blitt foreslått, avslutter Listhaug.